Philippians 4 Cross References - Norwegian

¹ Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede! ² Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren; ³ ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok. ⁴ Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! ⁵ Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. ⁶ Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; ⁷ og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus. ⁸ For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! ⁹ Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder. ¹⁰ Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet. ¹¹ Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har; ¹² jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; ¹³ jeg formår alt i ham som gjør mig sterk. ¹⁴ Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel. ¹⁵ Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene; ¹⁶ for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte. ¹⁷ Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode. ¹⁸ Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud. ¹⁹ Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus. ²⁰ Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen. ²¹ Hils hver hellig i Kristus Jesus! ²² Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus. ²³ Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!

¹⁴ Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!

¹ En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

²² og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

³¹ Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,

³ I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder; ⁴ bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.

⁴² Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.

²³ da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;

²² idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

⁷ dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,

⁵⁸ Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!

¹³ Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!

¹⁴ - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.

¹ Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk!

¹⁰ For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! ¹¹ Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; ¹² for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og iklædd rettferdighetens brynje, ¹⁵ Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir, ¹⁶ og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler, ¹⁷ og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord, ¹⁸ idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige,

⁸ For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag.

²⁷ Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet

¹⁶ idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.

²⁶ da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

²⁰ For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, ²¹ han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.

¹² Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje;

¹⁹ For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme? ²⁰ I er jo vår ære og vår glede.

⁸ For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren. ⁹ For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,

¹³ forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!

¹⁵ Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!

¹ Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus,

¹⁴ for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

¹⁴ Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.

²³ la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -

³⁵ Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn! ³⁶ For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.

¹¹ Da nu alt dette opløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, ¹² idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand! ¹³ Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. ¹⁴ Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred,

¹⁷ Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand;

²⁰ Men I, elskede, opbygg eder på eders høihellige tro, bed i den Hellige Ånd, ²¹ og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!

²⁴ Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse frem for sin herlighet i fryd, ²⁵ den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nu og i all evighet. Amen.

¹⁰ Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri dig ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden. ¹¹ Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone!

²⁴ Så lot han sine brødre fare, og de reiste; og han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien!

¹ En sang ved festreisene; av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! ² Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg, som flyter ned på sømmen av hans klædebon, ³ Som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.

⁵⁰ Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!

¹⁶ Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke! ¹⁷ Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! ¹⁸ Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!

¹⁰ Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

¹ Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, ² med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, ³ idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. ⁴ Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; ⁵ én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle. ⁷ Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med. ⁸ Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

² da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, ³ ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

¹⁶ bare at vi, så langt som vi er kommet, holder frem i samme spor!

¹³ og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre!

¹⁴ Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.

¹⁷ Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. ¹⁸ Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.

⁸ Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke, ⁹ så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse. ¹⁰ For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik; ¹¹ han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den!

³² Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet!

²⁸ La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

³ Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

⁹ Og min hånd skal være imot de profeter som skuer tomhet og spår løgn; i mitt folks råd skal de ikke være, og i Israels folks bok skal de ikke skrives, og til Israels land skal de ikke komme, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud,

¹ På den tid skal Mikael stå frem, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk blev til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes opskrevet i boken.

²⁰ dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!

³⁶ I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas*; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser. / {* en hind.} ³⁷ Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal. ³⁸ Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss! ³⁹ Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem. ⁴⁰ Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op. ⁴¹ Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.

¹⁴ Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus. ¹⁵ Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss. ¹⁶ Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå. ¹⁷ Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei. ¹⁸ Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.

¹ Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -

² at I tar imot henne i Herren, som det sømmer sig for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge eders hjelp i; for hun har også gått mange til hånde, ja mig selv. ³ Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus, ⁴ de som har våget sitt eget liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene,

⁹ Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Stakys, min elskede.

¹² Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils Persis, den elskede, som har arbeidet meget i Herren.

²⁰ For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder; ²¹ for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til; ²² men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet. ²³ Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak. ²⁴ Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart. ²⁵ Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,

² Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren;

⁷ således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,

⁹ En enke kan velges dersom hun ikke er yngre enn seksti år, dersom hun har vært én manns hustru, ¹⁰ har vidnesbyrd om gode gjerninger, har opfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning.

⁸ Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er, ⁹ så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,

⁵ Den som seirer, han skal således bli klædd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler.

⁸ Og alle som bor på jorden, skal tilbede det, hver den som ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, har fått sitt navn skrevet i livsens bok hos Lammet som er slaktet.

⁸ Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige op av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, de hvis navn ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, er skrevet i livsens bok, skal undre sig når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen.

¹² Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker blev åpnet; og en annen bok blev åpnet, som er livsens bok; og de døde blev dømt efter det som var skrevet i bøkene, efter sine gjerninger.

¹⁵ Og hvis nogen ikke fantes opskrevet i livsens bok, da blev han kastet i ildsjøen.

²⁷ Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet.

¹ Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. ² Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

¹ En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid. ² Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.

² Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

¹² Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

⁴¹ Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld;

²⁵ Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

² ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet; ³ ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet,

¹² Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.

¹ Det er nu tredje gang jeg kommer til eder. Ved to og tre vidners ord skal hver sak stå fast. ² Jeg har sagt det forut og sier forut, likesom ved mitt annet nærvær, så og nu i mitt fravær, til dem som før har syndet, og til alle de andre at når jeg nu atter kommer, vil jeg ikke vise skånsel -

⁸ Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!

¹ For øvrig, mine brødre, gled eder i Herren! Å skrive det samme til eder er ikke mig til byrde, men eder til styrkelse.

¹⁶ Vær alltid glade, ¹⁷ bed uavlatelig, ¹⁸ takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.

² Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, ³ da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; ⁴ men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

¹³ men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.

³⁹ Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham, ⁴⁰ og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen, ⁴¹ og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham. ⁴² Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

²⁵ Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne?

³⁴ Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.

⁴⁸ Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid, ⁴⁹ og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, ⁵⁰ da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,

²⁹ Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen! ³⁰ Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen! ³¹ Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem. ³² Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker. ³³ Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme. ³⁴ Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen. ³⁵ Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.

²² Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! ²³ Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne. ²⁴ Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene! ²⁵ Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁶ Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre? ²⁷ Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem. ²⁸ Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende! ²⁹ Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit. ³⁰ For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.

³⁴ Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

⁷ Det er jo i det hele allerede et tap for eder at I har saker mot hverandre. Hvorfor lider I ikke heller urett? hvorfor tåler I ikke heller skade?

²⁹ Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har, ³⁰ og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget, ³¹ og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

¹³ Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.

²⁵ Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

² I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten. ³ Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly. ⁴ Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv;

² at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.

² ikke å spotte nogen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.

²⁵ og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.

³⁷ For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;

⁵ Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig, ⁶ så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hvad kan et menneske gjøre mig?

⁸ vær og I tålmodige, styrk eders hjerter! for Herrens komme er nær. ⁹ Sukk ikke mot hverandre, brødre, forat I ikke skal dømmes! Se, dommeren står for døren.

¹¹ idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter;

⁷ Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan bede,

⁸ Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag. ⁹ Herren er ikke sen med løftet, således som nogen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at nogen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse. ¹⁰ Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med stort brak, og himmellegemene skal komme i brand og opløses, og jorden og tingene på den skal opbrennes.

⁷ Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok.

⁷ Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire. ⁸ For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda. ⁹ Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig! ¹⁰ Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire. ¹¹ Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn. ¹² Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde.

¹⁵ Da svarte Hanna og sa: Nei, min herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i sitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.

¹² Og Samuel tok en sten og satte den imellem Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser* og sa: Hittil har Herren hjulpet oss. / {* hjelpe-sten.}

⁶ Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de vilde stene ham; så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.

²⁰ Da kong Esekias og profeten Esaias, Amos' sønn hørte dette, bad de og ropte til himmelen.

¹² Men da han var stedt i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket sig dypt for sine fedres Guds åsyn. ¹³ Og da han bad til Herren, bønnhørte han ham; han hørte hans ydmyke begjæring og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud.

⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. ⁶ De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. ⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

¹⁵ Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.

¹⁷ Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

²² Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

⁸ Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

³ Rop til mig, og jeg vil svare dig, og jeg vil forkynne dig store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.

¹⁶ Sadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare dig et ord på dette.

⁸ Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.

²⁵ Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? ²⁶ Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? ²⁷ Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? ²⁸ Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; ²⁹ men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. ³⁰ Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? ³¹ Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? ³² For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. ³³ Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!

⁷ Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder! ⁸ For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

¹⁹ Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale.

²² Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.

⁴¹ Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;

²² Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!

²⁹ Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.

¹ Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.

⁷ Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

²¹ Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

³² Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

¹¹ idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.

²⁰ og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

¹⁸ idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige,

¹⁵ Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige!

¹⁷ og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham!

² Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse,

⁷ og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.

²⁶ Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!

¹⁰ Så sa han til dem: Gå nu og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver derav til dem for hvem intet er tillaget, for dagen er helliget vår Herre, og sørg ikke, for glede i Herren er eders styrke!

²¹ Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

²⁹ Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

¹¹ Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.

⁸ Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!

³ Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit.

¹² Herre! Du skal hjelpe oss til fred; for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

⁷ jeg som er lysets ophav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette.

¹⁸ Gid du vilde akte på mine bud! Da skulde din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger;

²² Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.

¹¹ således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til mig, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til. ¹² For med glede skal I dra ut, og i fred skal I føres frem; fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for eders åsyn, og alle markens trær skal klappe i hendene.

¹⁹ Herren skaper lebers grøde*; fred, fred for fjern og nær, sier han, og jeg læger ham. / {* lov og pris; HEB 13, 15. JES 52, 7. EFE 2, 17.} ²⁰ Men de ugudelige er som det oprørte hav; det kan ikke være stille, og dets bølger skyller op skarn og dynd. ²¹ Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.

⁶ Se, jeg legger forbinding og lægedom på den og læger dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet.

⁷⁹ for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

¹⁴ Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

²⁷ Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!

³³ Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.

⁷ - til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

¹ Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus,

⁶ For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,

¹⁷ Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;

¹³ Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

¹¹ For øvrig, brødre, gled eder, bli fullkomne, la eder formane, ha ett sinn, hold fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder.

²² Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;

¹⁹ og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.

² Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

⁹ Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.

¹⁶ Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!

²⁰ Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, op fra de døde,

⁴ til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder, ⁵ I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

¹ Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til de kalte, som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:

⁴ Johannes - til de syv menigheter i Asia: Nåde være med eder og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de syv ånder som er for hans trone,

¹⁷ Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit sten og et nytt navn, skrevet på stenen, som ingen kjenner uten den som får det!

¹⁹ for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.

²⁰ Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe efter, forat du må leve og eie det land Herren din Gud gir dig.

¹¹ Så vær nu ikke redd, min datter! Alt det du sier, vil jeg gjøre for dig; for alt folket i min by vet at du er en bra kvinne.

²³ Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, blev heller ikke skilt i døden; hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.

³ Israels Gud har talt, til mig har Israels klippe sagt: Der skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt;

² Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela.

⁷ Den rettferdiges sti er jevn; du jevner den rettferdiges vei.

¹⁶ Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

²⁰ For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.

²⁵ Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

¹⁵ Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.

⁵⁰ Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

¹⁸ Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.

³ utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

²² De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.

¹² Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,

²⁹ men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

⁹ Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode! ¹⁰ Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre! ¹¹ Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! ¹² Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen. ¹³ Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet! ¹⁴ Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke! ¹⁵ Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende! ¹⁶ Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke! ¹⁷ Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! ¹⁸ Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker! ¹⁹ Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. ²⁰ Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode. ²¹ La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

³ For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;

¹³ La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,

⁵ Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.

¹ Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. ² Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. ³ Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet. ⁴ Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke, ⁵ den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; ⁶ den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet; ⁷ den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. ⁸ Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende. ⁹ For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; ¹⁰ men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. ¹¹ Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige. ¹² For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. ¹³ Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

⁸ i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

¹⁸ Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter,

²¹ da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine.

⁷ Dog beder vi til Gud at I ikke må gjøre noget ondt, ikke forat vi skal vise oss å holde prøve, men forat I må gjøre det gode, vi derimot være som de som ikke holder prøve;

²⁵ Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

⁹ for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

¹⁴ Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og iklædd rettferdighetens brynje,

⁵ Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid.

¹² forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.

²¹ men prøv alt, hold fast på det gode, ²² avhold eder fra allslags ondt!

² for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.

⁴ en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet

⁷ Men han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare. ⁸ Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøielige til megen vin, ikke lystne efter ussel vinning,

¹¹ Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting.

¹² La ingen forakte dig for din ungdoms skyld, men vær et forbillede for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!

² gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet!

¹⁰ har vidnesbyrd om gode gjerninger, har opfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning.

⁸ men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende,

² at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet;

⁷ idet du i alle måter ter dig selv som et forbillede i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet,

¹⁴ han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.

¹⁴ Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt.

² For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.

¹⁸ Bed for oss! for vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og vil gjerne fare rett frem i alle stykker.

²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.

¹⁷ Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.

²² Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet,

¹² så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

⁸ og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.

³ Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft ⁴ og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, ⁵ så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, ⁶ og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, ⁷ og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.

¹ Dette er nu alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu

³ Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren.

¹⁸ Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!

¹ I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.

¹ Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem!

¹⁰ Legg op råd! De skal dog gjøres til intet. Tal et ord! Det skal dog ikke skje. For med oss er Gud*. / {* Immanuel; JES 7, 7. 14; 8, 8.}

¹⁰ Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.

²³ Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.

¹⁹ Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. ²⁰ For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

²¹ Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

²⁴ Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; ²⁵ og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. ²⁶ Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; ²⁷ og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!

⁴⁶ Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

²¹ Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.

⁵ Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.

¹⁷ Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.

¹⁴ I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.

⁶ Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!

³³ Fredens Gud være med eder alle! Amen.

²⁰ Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!

³¹ Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

³³ for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

¹⁹ fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. ²⁰ Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!

¹⁷ Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede!

⁷ og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.

⁶ og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd,

² men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid. ³ For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik; ⁴ men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. ⁵ For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne, ⁶ heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler; ⁷ men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, ⁸ således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære. ⁹ I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder. ¹⁰ I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende, ¹¹ likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte ¹² og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.

¹⁴ For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,

¹ For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri. ² I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus. ³ For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; ⁴ at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære, ⁵ ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud; ⁶ at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder. ⁷ For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. ⁸ Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.

²³ Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!

⁴ Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.

⁶ Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss. ⁷ I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder, ⁸ heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde; ⁹ ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss; ¹⁰ for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.

²² Den Herre Jesus være med din ånd! Nåden være med eder!

²⁰ Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, op fra de døde, ²¹ han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus; ham være æren i all evighet! Amen.

²² Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.

¹⁰ Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble;

²² og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag.

⁶ Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?

⁷ Hans skudd skal brede sig vidt utover, og hans løv skal skinne som oljetreet, og dufte skal han som Libanon.

⁷ ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

⁶ men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme, ⁷ dog ikke bare ved hans komme, men og ved den trøst hvormed han var blitt trøstet over eder, idet han meldte oss eders lengsel, eders klage, eders nidkjærhet for mig, så at jeg blev ennu gladere.

⁹ for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

⁶ Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.

¹⁰ La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!

¹ Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere:

³ Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu,

³⁰ for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.

²⁰ Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,

²¹ Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru.

³¹ Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? ³² For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. ³³ Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! ³⁴ Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.

¹⁴ Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn!

¹¹ Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige, ¹² idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

¹⁰ som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

⁹ For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.

⁸ Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,

²⁷ i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

⁸ ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus

⁶ Ja, gudsfrykt med nøisomhet er en stor vinning; ⁷ for vi har ikke hatt noget med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noget med oss derfra; ⁸ men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøie; ⁹ men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.

³⁴ For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.

¹⁰ Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten.

²⁰ Du gav dem din gode Ånd til å lære dem; du nektet ikke deres munn din manna, og du gav dem vann når de tørstet.

¹¹ For så sa Herren til mig da hans hånd grep mig med makt, og han advarte mig mot å vandre på dette folks vei:

¹⁹ For efterat jeg har vendt mig bort fra dig, angrer jeg, og efterat jeg har fått forstand, slår jeg mig på lenden; jeg blues, ja, jeg skammer mig, for jeg bærer min ungdoms skam.

²⁹ Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

⁵² Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.

⁹ For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. ¹⁰ Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse. ¹¹ Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige, ¹² idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det; ¹³ Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

⁴ men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst, ⁵ under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste; ⁶ ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet, ⁷ ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side; ⁸ i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue, ⁹ som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes, ¹⁰ som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

¹ Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;

¹⁰ For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.

⁷ Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

⁷ Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig. ⁸ Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; ⁹ og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. ¹⁰ Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.

²⁰ Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, ²¹ om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

²⁹ Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. ³⁰ Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. ³¹ Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.

²⁴ Bare i Herren, skal de si om mig, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham.

⁴ bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig. ⁵ Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.

⁷ Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det.

⁴ Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, ⁵ ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

¹⁶ at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske,

¹⁰ For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft!

¹¹ så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,

¹⁸ Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;

⁸ Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;

²¹ Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²⁷ De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

¹⁰ eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del. ¹¹ Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?

⁷ likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden.

¹⁸ Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud.

¹⁸ at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende,

¹⁶ Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud.

⁵ Du elskede! du gjør en trofast gjerning med det du gjør imot brødrene, enda de er fremmede, ⁶ og de har vidnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer sig for Gud; ⁷ for det var for hans navns skyld de drog ut, og av hedningene tar de ikke imot noget. ⁸ Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten. ⁹ Jeg, Johannes, som er eders bror og har del med eder i trengselen og riket og tålmodigheten i Jesus, jeg var på den ø som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vidnesbyrds skyld.

¹⁶ Men han sa: Så sant Herren lever, han hvis tjener jeg er: Jeg tar ikke imot noget. Og han bad ham inntrengende om å ta imot, men han vilde ikke.

²⁰ da tenkte Gehasi, den Guds mann Elisas dreng: Min herre har spart denne syrer Na'aman og ikke tatt imot av ham det han hadde hatt med sig; så sant Herren lever, vil jeg springe efter ham og få noget av ham.

⁴⁰ Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.

⁸ Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde; ⁹ for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde. ¹⁰ Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder! ¹¹ Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud! ¹² men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

¹¹ Jeg er blitt en dåre; I har tvunget mig til det. For jeg burde få ros av eder; jeg stod jo ikke i noget tilbake for de såre store apostler, om jeg enn er intet. ¹² En apostels tegn blev iallfall gjort blandt eder med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger. ¹³ For hvad var det I blev tilsidesatt i for de andre menigheter uten i det at jeg ikke falt eder til byrde? Tilgi mig denne urett! ¹⁴ Se, for tredje gang er jeg nu rede til å komme til eder, og jeg vil ikke falle eder til byrde; for jeg søker ikke det som eders er, men eder selv. Barna er jo ikke skyldige å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. ¹⁵ Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere jeg elsker eder.

⁵ på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu.

¹ Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.

⁹ I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.

¹⁸ fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.

¹ Ve mig! For det er gått mig som når sommerfrukten er innsamlet, som når eftersankingen efter vinhøsten er til ende: det er ingen drue å ete, ingen tidlig fiken som jeg har lyst til.

¹⁰ Gid det fantes nogen blandt eder som vilde lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre op ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst.

⁴⁰ Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig. ⁴¹ Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. ⁴² Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.

³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt! ³⁵ For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig; ³⁶ jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke? ³⁸ Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig? ³⁹ Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

¹² Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld! ¹³ Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! ¹⁴ så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

⁸ Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.

¹⁶ I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.

³³ Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen; ³⁴ I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

²⁸ Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

¹¹ Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder? ¹² Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium. ¹³ Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret? ¹⁴ Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet. ¹⁵ Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

⁵ Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.

⁹ som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. ¹⁰ Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, ¹¹ idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud. ¹² For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud, ¹³ idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,

¹⁶ Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

¹¹ fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.

¹¹ Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har;

⁵ For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,

³ ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær,

¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennemstunget sig selv med mange piner.

⁷ For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning,

¹⁰ For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.

² Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,

³ og av havesyke skal de med opdiktede ord utnytte eder til sin vinning. Men dommen over dem er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres fortapelse sover ikke.

¹⁵ De har forlatt den bene vei og faret vill, idet de har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn

¹¹ Ve dem! for de har gått Kains vei og for vinnings skyld kastet sig inn i Bileams forvillelse og er gått under ved Korahs gjenstridighet.

³ Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft. ⁴ En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da: ⁵ Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige? ⁶ Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den. ⁷ Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag; ⁸ for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

¹⁴ Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! ¹⁵ For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, ¹⁶ for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?

¹² For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,

² og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

²⁵ Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder, ²⁶ da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

¹² jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang;

³ Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblandt eder alle,

⁵ og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

¹⁵ Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag,

³ Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. ⁴ Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år.

⁷ I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.

¹³ Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale.

¹⁹ Kom mig i hu, min Gud, og regn mig til gode alt det jeg har gjort for dette folk!

¹⁵ Du gav dem brød fra himmelen når de hungret, og lot vann komme frem av klippen for dem når de tørstet, og du bød dem å dra inn og ta det land i eie som du med opløftet hånd hadde svoret at du vilde gi dem.

¹ En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet. ² Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. ³ Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ⁴ Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. ⁵ Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

⁸ Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

¹ Til sangmesteren; en salme av David. ² Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham. ³ Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

¹¹ For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

²⁴ Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

⁵ Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen. ⁶ For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne. ⁷ Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. ⁸ Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender. ⁹ Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.

⁷ Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

²² Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig!

⁷ Men jeg vil skue ut efter Herren, bie på min frelses Gud; min Gud vil høre mig.

¹⁰ Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv mig på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!

³⁰ For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det. ³¹ Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift! ³² Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket. ³³ Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!

¹⁷ Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!

²⁷ Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!

⁸ Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.

⁴ Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?

¹⁸ For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.

²³ så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

³³ O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

¹⁷ For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål,

⁸ Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, ⁹ som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. ¹⁰ Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, ¹¹ idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.

²¹ at når jeg kommer, skal min Gud atter ydmyke mig hos eder, og jeg skal komme til å sørge over mange av dem som før har syndet og ikke har omvendt sig fra den urenhet og utukt og skamløshet som de har drevet.

⁷ i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom,

¹⁸ og gi eders hjerte oplyste øine, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige,

⁷ forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

⁸ Mig, den aller ringeste av alle hellige, blev denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom,

²⁷ for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet.

¹⁶ La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud,

¹² og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.

¹⁷ Byd dem som er rike i den nuværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte,

⁴ Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,

¹ De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:

¹⁰ Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;

¹⁹ Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

¹ Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

⁹ Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn;

¹² og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; ¹³ og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

³⁶ For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.

²⁷ ham, den ene vise Gud ved Jesus Kristus, være æren i all evighet! Amen.

⁴ han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; ⁵ ham være æren i all evighet! Amen.

²¹ ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen.

²³ Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!

¹⁷ Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.

²⁵ den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nu og i all evighet. Amen.

⁶ og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader, ham tilhører æren og styrken i all evighet. Amen.

⁹ Og når livsvesenene gir ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk, ¹⁰ da faller de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbeder ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: ¹¹ Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du vilde, var de til og blev de skapt!

¹² og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!

¹² Amen! Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.

¹³ Og i samme stund blev det et stort jordskjelv, og tiendedelen av byen falt, og syv tusen mennesker blev drept i jordskjelvet; og de andre blev forferdet og gav himmelens Gud ære.

⁷ og han sa med høi røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!

³ Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus, ⁴ de som har våget sitt eget liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene, ⁵ og hils menigheten i deres hus. Hils Epenetus, min elskede, som er Asias førstegrøde for Kristus. ⁶ Hils Maria, som har arbeidet meget for eder. ⁷ Hils Andronikus og Junias, mine frender og mine medfanger, de som har et godt navn blandt apostlene, de som også før mig er kommet til Kristus. ⁸ Hils Amplias, min elskede i Herren. ⁹ Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Stakys, min elskede. ¹⁰ Hils Apelles, den prøvede i Kristus. Hils dem av Aristobulus' hus. ¹¹ Hils Herodion, min frende. Hils dem av Narkissus' hus som er i Herren. ¹² Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils Persis, den elskede, som har arbeidet meget i Herren. ¹³ Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor. ¹⁴ Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene hos dem. ¹⁵ Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster og Olympas, og alle de hellige hos dem. ¹⁶ Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser eder.

²¹ Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine frender, hilser eder. ²² Jeg Tertius, som nedskriver brevet, hilser eder i Herren.

² - til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:

² og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:

³ Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -

¹ Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus:

¹⁰ Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham - ¹¹ og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst. ¹² Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje; ¹³ for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis. ¹⁴ Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas.

²³ Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig; ²⁴ likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.

¹³ Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,

¹⁶ Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser eder.

¹³ Den Herre Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfund være med eder alle!

¹³ så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker,

²⁴ Hils alle eders veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser eder.

¹³ Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.

¹⁴ men jeg håper snart å få se dig, og så skal vi tale muntlig sammen.

²³ Gajus, min og hele menighetens vert, hilser eder. Erastus, byens regnskapsfører, og broderen Kvartus hilser eder.