WestSaxon1175(i)
1 Se hælend for on reste-daig ofer ækeres. soðlice his leorning-cnihtes hyngrede. & hyo on-gungen (sic) plockien þa ear & etan.
2 Soðlice þa þa sunder-halgen þæt ge-seagen. hyo cwæðen to hym. Nu þine leorning-cnihtes doð þæt heom alyfed nys. resten-dagen to donne.
3 Ænd he cwæð to heom. ne redde ge hwæt dauid dyde þa hine hyngrede. & þa þe mid him wæren.
4 hu he in-eode on godes huse. & æt þa offrung-hlafes. þe næren him alyfde to etene ne þam þe mid hym wæron. buten þam sacerdan anen.
5 oððe ne rædde ge on þare lage þt þa sacerdas on reste-dagen on þam temple gewemmed þanne reste-dayg & synden buton leahtre.
6 Ic segge soðlice eow. þæt þes ys mærre þanne þæt temple.
7 Gyf ge soðlice wisten hwæt ys. ic wille mildheortnysse & na on-sægdnysse ne ge-nyþerede ge æfre unscyldyge.
8 Soðlice mannes sune is eac restes dayges hlaford.
9 Þa se hælend þanen for. he com in to heore samnunge.
10 Þa wæs þær an man se hæfde for-scrunkene hand. & hyo acsoden hine þus cweðende. Is hit alefð to hælen on reste-dagen. þæt hyo wrehton hine.
11 He saygde heom soðlice hwilc man is of eow þe hæbbe an sceap. & gyf þæt afalð reste-dayge on pyt. hu ne nymð he þæt & hefð hit up.
12 Witodlice mycele ma. mann ys sceape betera. witodlice hyt ys alyfed on reste-dagen wel to donne.
13 Þa cwæð he to þam men. aþene þine hand. & he hyo aþenede. & hyo wæs hal geworðan. swa sye oðer.
14 Ða sunder-halgen geoden þa ut soðlice & worhten ge-þeoht ongen hine hu hyo hine for-spildon.
15 Se hælend soðlice [Note: MS. sodlice. ] þæt wiste & ferde þanon. & hym fylgde mycele mænigeo. & he helde hyo ealle.
16 & be-bead heom þæt hyo hyt nanen men ne saygdon.
17 Þæt wære gefylled þæt gecweðen wæs þurh ysaiam. þanne witegan. þus cweðende.
18 Her ys min cnape þane ich ge-cheas min ge-corene of þam wel gelicode minre sawle. Ich äsette minne gast ofer hine. & dom he bodeð þeodum.
19 Ne flït he. ne he ne hrimð ne nan man ne gehyrð hys stemne on stræten.
20 To-cwyceð hreod he ne for-brett. & smekende flex he ne adwæscð. ær þam þe he awurpe dom to sige.
21 & on his name þeodan ge-hihtað.
22 Þa wæs him broht an deofel-seoc man se wæs blind & dumb & he hine hælde swa þæt he spæc & geseah.
23 & þa menigeo ealle wundredon & cwæðen. Cweþe we ys þes dauiðes sune.
24 Soðlice þa þa sinder-halgen þis ge-hyrden þa cwæðen hyo. Ne drifð þes deofle ut buton þurh beelzebub deofle ealdre.
25 Se hælend soðlice wiste heora ge-þankes. & cwæð to heom. Ælch riche þe byð twyræde on hym sylfen beoð to-worpen. & ælc ceastre oððe hus þe byoð wiðerweard ongean hyt sylf. hit ne stent.
26 And gyf se deofel adrif ut þanne deofel hyo byð to-dælde. hu maig þanne hys rice standen.
27 & gyf ich þurh beelzebub adrife ut deofele. þurh hwane adrifð eowre bearn. for-þan hyo sylfe beoð owre demen.
28 Gif ic soðlice on godes gaste awurpe deofel. witodlice on eow be-cumeð godes riche.
29 Oððe hu mæg man ingan on stranges hus. & his fate hine be-refian bute he ge-binde ærest þane strangen. & þanne hys hus bereafian.
30 Se þe nys mid me he is on-geanes me. & se þe ne gadereð [Note: MS. gadered. ] mid me he to-wyrð.
31 For-þan ich segge eow. ælc senne & bismer-spræce byð for-gyfen mannum. Soðlice þas halgan gastes bysmer-spræce ne byð for-gefen.
32 & swa hlyc swa cweð word on-gen mannes sunu him byð forgefen. Se þe soðlice cweð on-gen haligne gast. ne byð hit him for-gefen. ne on þissere werolde. ne on þare to-wearden.
33 Oððe wircað god treow & his wæstme godne oððe wyrcað yfel treow & his wæstme yfelne. Witodlice be þam wæstme byð þæt treow on-cnawen.
34 La ge næddrene cynrin. hu mugen ge göd spræcen. þanne ge senden yfele. Soðlice on þare heortan willan se muð spæcð.
35 god mann soðlice of goden gold-horde bringð god forð. & yfel man of yfele gold-horde bringð yfel forð.
36 Soðlice ich segge eow. þt ælc ydel word þe man sprecað. hyo agyldeð [Note: MS. agylded. ] scad be þam on domes daige.
37 Soðlice of þinen worden þu byst rihtwised. & of þinum worden þu byst ge-niþored.
38 Ða andswereden him sume þa bokeres. & þa sunder-halgan. þus cweðende. Lareow we willeð sum taken of þe ge-seon.
39 he andswerede hem & cwæð. yfel cneorys & for-lier [Note: MS. for-her. ] secheð tacne. & hyre ne beoð nan taken geseald buton ionas taken þas witegan.
40 Witodlice swa swa ionas wæs on þas hwæles innoðe þreo dages & þreo niht. swa beoð mannes sune on eorðan heortan þreo dages & þreo niht.
41 Niniueissce weres ariseð on dome mid þisse cneornysse & hyo niðeriað hyo. for-þan þe hyo dyden dead-bote on Ionases bodiunge. & þes ys mare þanne Ionas.
42 Suð-dæles cwen arist on dome mid þisse cneornisse. & hyo ge-niðeriað hyo forþam þe hyo com fram landes ge-mærum to ge-heren salomones wisdom. & þes ys mare þanne salomon.
43 Soðlice þonne se un-clæne gast ut-fareð. fram menn he gæð geond drege stowa sechende reste. & he ne ge-met.
44 þanne cweð he. ic gecherre on min hus þanen ic ut-eode. & cumende. he ge-met hyt emtig ge-clænsed mid besmum & gefratewed.
45 Þonne gað he & hym to-genimð sefen oðre gastes wyrse þonne he. & ingangende hyo eardigeð þer. & þanne wurðeð þas mannes ytemesten werse þonne þa ærran & swa byð þisse werstan cneornysse.
46 Þa he þas þing þa geat spæc to þam mænege. þa stod his moder & his ge-broðra þær-ute secende spæcen to hym.
47 Soðlice þa cwæð sum to him. Witodlice þin moder & þine ge-broðre standeð þærute þe sechende.
48 & he andswerede hym seggedden & cwæð. Hwilc ys moder. & hwilce sende mine gebroðre.
49 & he aþenede his hand on his leorning-cnihtes. & cwæð.
50 Witodlice swa hwylc swa wercð mines fader willan þe on heofene is. he ys min broðer. & min swustor. & min moder.