Norwegian(i)
2 Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!
3 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,
4 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,
5 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.
6 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?
7 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.
8 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.