Psalms 44:1 Cross References - Norwegian

¹ Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

²⁴ Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid. ²⁵ Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste. ²⁶ Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? - ²⁷ da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad.

¹⁴ Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset. ¹⁵ For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg.

¹⁴ Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm og bekkene, Arnons bekker, ¹⁵ og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense. ¹⁶ Derfra brøt de op til Be'er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.

²⁷ Derfor sier skalden: Kom til Hesbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons stad; ²⁸ for ild fór ut fra Hesbon, en lue fra Sihons stad; den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høidene ved Arnon. ²⁹ Ve dig, Moab! Fortapt er du, Kamos' folk! Han* har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon. / {* nemlig Kamos, moabittenes fornemste avgud.} ³⁰ Og vi skjøt dem ned; ødelagt er Hesbon, like til Dibon! vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.

²⁰ Når din sønn i fremtiden spør dig og sier: Hvorledes er det med de vidnesbyrd og de forskrifter og de bud som Herren vår Gud har gitt eder?

¹³ Men Gideon sa til ham: Hør på mig, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss, og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, idet de sa: Førte ikke Herren oss op av Egypten? Men nu har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.

⁸ For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut ⁹ - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

¹⁷ Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle, ¹⁸ det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre, ¹⁹ til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

³¹ Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

¹ Til sangmesteren; en læresalme av Korahs barn.

¹⁸ Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

⁵ Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

³ Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, ⁴ det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. ⁵ Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn, ⁶ forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn

¹ Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! ² Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

¹⁹ De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.

³ I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.