Psalms 122 Cross References - Norwegian

¹ En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus. ² Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! ³ Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet, ⁴ hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn! ⁵ For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus. ⁶ Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig! ⁷ Der være fred innen din voll, ro i dine saler! ⁸ For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig! ⁹ For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

⁴ Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

¹⁴ men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

¹ En salme av David, da han var i Juda ørken. ² Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann. ³ Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.

¹ Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.} ² Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!

¹⁰ Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!

¹¹¹ Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

¹ En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

¹ En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

¹ En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

¹ En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

¹ En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

¹ En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;

¹ En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

¹ En sang ved festreisene. Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.

¹ En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

¹ En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

¹ En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.

¹ En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

¹ En sang ved festreisene; av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!

¹ En sang ved festreisene. Se, lov Herren, alle i Herrens tjenere, I som står i Herrens hus om nettene!

³ Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

⁶ For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra'ims fjell: stå op og la oss dra op til Sion, til Herren vår Gud!

⁴ I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke. ⁵ Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi eder til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes!

² Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

²¹ Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og. ²² Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren. ²³ Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.

²⁴ Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

⁶ men jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.

⁷ Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}

¹ Av Korahs barn; en salme, en sang. Den stad han har grunnfestet på de hellige berg, ² Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger. ³ Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. Sela.

⁴ Gå inn i hans porter med pris, i hans forgårder med lov, pris ham, lov hans navn!

⁹ David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids stad; og David bygget rundt omkring fra Milo og innover.

⁶ Så bygget vi da på muren, og hele muren blev satt i stand til sin halve høide, og folket hadde godt mot på arbeidet.

² Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

²⁰ I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, ²¹ i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren,

⁴ Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; ⁵ én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle. ⁷ Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

¹⁰ Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud; ¹¹ den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis. ¹² Og den hadde en stor og høi mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer; ¹³ mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter, mot vest tre porter. ¹⁴ Og stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. ¹⁵ Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur. ¹⁶ Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like. ¹⁷ Og han målte dens mur: hundre og fire og firti alen, efter menneskemål, som og er engle-mål. ¹⁸ Og dens mur var bygget av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass. ¹⁹ Og grunnstenene i stadens mur var prydet med allslags kostelig sten; den første grunnsten var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, ²⁰ den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. ²¹ Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass. ²² Og noget tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. ²³ Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for sig; for Guds herlighet oplyser den, og Lammet er dens lys. ²⁴ Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. ²⁵ Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der; ²⁶ og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. ²⁷ Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet.

³⁴ Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet* til å gjemmes. / {* lovens tavler.}

¹⁷ Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn.

³³ Og du skal henge forhenget under krokene* og føre vidnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget; og forhenget skal være for eder en skillevegg mellem det Hellige og det Aller-helligste. / {* 2MO 26, 6.} ³⁴ Og du skal sette nådestolen ovenpå vidnesbyrdets ark i det Aller-helligste.

¹⁵ Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet.

²³ Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, Israels Guds åsyn. ²⁴ For jeg vil jage hedningene bort for dig og utvide ditt land, og ingen skal attrå ditt land mens du går op for å vise dig for Herren din Guds åsyn tre ganger om året.

⁵ men til det sted Herren eders Gud utvelger av alle eders stammer for å la sitt navn bo der, dit skal I søke, og dit skal du komme.

¹¹ da skal det sted som Herren eders Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være det eneste sted hvorhen I skal føre alt det jeg byder eder: eders brennoffere og eders slaktoffere, eders tiender og eders henders gaver og alle eders utvalgte offer som I lover Herren.

¹⁶ Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger: på de usyrede brøds høitid og på ukenes høitid og på løvsalenes høitid; og ingen skal vise sig for Herrens åsyn tomhendt,

¹³ Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt, ¹⁴ det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød. ¹⁵ Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela. ¹⁶ Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.

⁶⁸ men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.

¹ Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. ² Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd, ³ og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

¹⁷ Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle. ¹⁸ Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine, ¹⁹ i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!

¹⁹ Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.

¹³ For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

⁸ Når en sak er dig for vanskelig å dømme i, enten det gjelder en drapssak eller en rettstrette eller et søksmål for skade på legemet eller i det hele nogen sak som der tvistes om i dine byer, da skal du gjøre dig rede og dra op til det sted Herren din Gud utvelger.

¹⁸ Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok.

¹⁸ Benaja, Jojadas sønn, var høvding over livvakten, og Davids sønner var prester*. / {* d.e. kongens nærmeste, 1KR 18, 17.}

²² Rehabeam satte Abia, Ma'akas sønn, til overhode og fyrste blandt hans brødre; for han hadde i sinne å gjøre ham til konge.

⁸ Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de* var vendt tilbake til Jerusalem. / {* Josafat og de som hadde draget ut med ham, 2KR 19, 4.}

³ Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes

⁹ Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig!

¹⁸ For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.

⁶ Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede! ⁷ Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!

⁷ Og søk den bys vel som jeg har bortført eder til, og bed for den til Herren! For når det går den vel, så går det eder vel.

⁵⁰ I som er undkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!

²¹ at de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss. forat verden skal tro at du har utsendt mig.

³ idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

¹⁶ Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!

¹⁴ Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden.

¹⁸ Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med dig, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn for sin krigerflokk.

³ Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.}

¹³ Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

⁷ Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

¹³ Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor.

²⁷ Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!

¹⁸ Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.

⁶ og si: Lykke til! Fred være med dig, og fred med ditt hus, og fred med alt det du har!

³ idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

⁶³ Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.

⁴ Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; ⁵ én Herre, én tro, én dåp, ⁶ én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

² da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, ³ ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv, ⁴ og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste. ⁵ La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

¹³ Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! ¹⁴ Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! ¹⁵ Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; ¹⁶ for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. ¹⁷ Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. ¹⁸ Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.

³ Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi hvad jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus - foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige hus,

¹⁰ Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias hørte det, syntes de meget ille om at det var kommet en som vilde arbeide for Israels barns vel.

¹⁴ Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!

³ For jøden Mordekai var den næste efter kong Ahasverus, og han var høit æret blandt jødene og avholdt av sine mange brødre; han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt.

⁸ Herre, jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.

⁹ Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

¹³ Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt. ¹⁴ Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

⁵ Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.} ⁶ Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!

¹⁷ Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.