Psalms 100 Cross References - Norwegian

¹ En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden! ² Tjen Herren med glede, kom frem for hans åsyn med jubel! ³ Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. ⁴ Gå inn i hans porter med pris, i hans forgårder med lov, pris ham, lov hans navn! ⁵ For Herren er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.

⁴³ Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk.

¹¹ Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I opriktige av hjertet!

¹ Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

⁵ Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela.

¹ Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!

⁴ All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

⁴ Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.

³² Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

¹ Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe! ² La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

⁴ Rop med glede for Herren, all jorden, bryt ut i jubel og lovsang!

¹ Lov Herren, alle hedninger, pris ham, alle folk! ² For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja!

¹ En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.

¹⁴ De*, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet. / {* de som er blitt igjen.} ¹⁵ Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer*! / {* Vesten.} ¹⁶ Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.

¹⁰ Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der! ¹¹ Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar* bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit. / {* SLM 120, 5. JES 60, 7.} ¹² De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene.

¹⁴ Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Israel! Gled dig og fryd dig av fullt hjerte, Jerusalems datter!

⁹ Da skal Herren bli konge over hele landet; på den dag skal Herren være én, og hans navn ett.

³⁷ Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

¹⁰ Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!

¹² Og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn, I og eders sønner og eders døtre og eders tjenere og eders tjenestepiker og levitten som bor hos eder; for han har ingen del eller arv med eder.

¹¹ Og du skal være glad for Herrens, din Guds åsyn på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, både du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig, og den fremmede og den farløse og enken som du har hos dig.

¹⁴ Og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer.

⁴⁷ Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt,

⁶⁶ Den åttende dag lot han folket fare, og de bad farvel med kongen og drog hjem igjen, glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.

²⁷ Så vendte alle Judas og Jerusalems menn om med Josafat foran og drog glade tilbake til Jerusalem; for Herren hadde unt dem den glede å vinne over sine fiender. ²⁸ De drog inn i Jerusalem til Herrens hus med harper og citarer og trompeter.

² Så ordnet Esekias prestenes og levittenes skifter, efter som de hørte til det ene eller det annet skifte, så både prestene og levittene fikk hver sin særskilte tjeneste med å bære frem brennoffer og takkoffer, å utføre gudstjenesten og å synge Herrens lov og pris i portene til hans leir.

⁴ Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

⁴ For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig. ⁵ Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

²³ Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

² La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

²¹ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; ²² og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

⁴⁶ og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold, ⁴⁷ idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.

⁴ Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!

³⁵ Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.

³⁹ Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.

⁹ Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud,

⁴⁶ På denne dag skal Herren gi dig i min hånd, og jeg skal slå dig ihjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud. ⁴⁷ Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser; for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i var hånd.

³⁶ Men ved den tid matofferet blir båret frem, trådte profeten Elias frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det idag bli vitterlig at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! ³⁷ Svar mig, Herre, svar mig, så dette folk må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nu vender deres hjerte tilbake til dig! ³⁸ Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og stenene og jorden og slikket op vannet som var i grøften. ³⁹ Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

¹⁹ Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!

³ Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?

⁸ Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig! ⁹ Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet! ¹⁰ Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost? ¹¹ Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig. ¹² Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd. ¹³ Og dette* gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne: / {* det som opregnes JBS 10, 14 fg.}

⁴ Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

¹⁰ Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

¹ En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før? ² Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

⁵² Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.

¹³ Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.

³ For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

⁶ Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn! ⁷ For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

⁷³ Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

¹³ For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv. ¹⁴ Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel. ¹⁵ Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.} ¹⁶ Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet. ¹⁷ Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer! ¹⁸ Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig. ¹⁹ Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig - ²⁰ de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender! ²¹ Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig? ²² Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender. ²³ Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, ²⁴ og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

² Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge!

¹ Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem,

⁹ Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud! ¹⁰ Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. ¹¹ Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.

¹¹ Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem,

¹⁹ Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.

¹⁰ Men Herren er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge; for hans vrede bever jorden, og hedningefolkene kan ikke utholde hans harme.

¹¹ For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer og vil spørre efter min hjord og se til den.

³⁰ Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud. ³¹ Og I, min hjord, den hjord jeg før, I er mennesker; jeg er eders Gud, sier Herren, Israels Gud.

¹⁴ Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, ¹⁵ likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. ¹⁶ Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

²⁶ men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får. ²⁷ Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig, ²⁸ og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

³ og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

²³ For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder. ²⁴ Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;

²⁸ Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! ²⁹ Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

¹⁹ Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? ²⁰ for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!

⁶ For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.

⁸ Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder; ⁹ men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

¹⁰ For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

⁹ Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

²⁵ For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.

¹⁹ Derfor skal og de som efter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.

² Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, ³ heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; ⁴ og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.

²⁰ men vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv.

¹³ Så priser vi nu dig, vår Gud, og lover ditt herlige navn.

²⁰ Derefter sa David til hele forsamlingen: Lov Herren eders Gud! Og hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøide sig og kastet sig ned for Herren og for kongen.

¹ Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

¹³ Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,

² Syng for Herren, lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse!

¹ Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! ² Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

²⁰ Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst! ²¹ Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje! ²² Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!

¹⁷ Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle. ¹⁸ Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine, ¹⁹ i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!

¹ En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid. ² Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.

¹⁰ Og Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.

¹⁶ La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud, ¹⁷ og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham!

¹⁵ La oss da ved ham alltid frembære lovoffer for Gud, det er: frukt av leber som lover hans navn!

⁶ Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; ⁷ han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.

³⁴ Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

¹³ og da trompetblåserne og sangerne alle som en og på en gang stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumenter klinge og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig - da blev huset - Herrens hus - fylt av en sky.

¹¹ Og de sang Herrens lov og pris, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer evindelig; og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus.

⁸ Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

⁵ Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

¹ Til sangmesteren; en læresalme av David,

¹⁰ Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.

⁵ For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

¹ En læresalme av Etan, esrahitten. ² Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

¹⁷ Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

¹ Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

¹ Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

⁸ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

¹⁵ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

²² og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

¹ Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig! ² Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig! ³ Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig! ⁴ De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

⁶⁸ Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!

⁹⁰ Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. ⁹¹ Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}

¹ Pris Herren! for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. ² Pris gudenes Gud! for hans miskunnhet varer evindelig. ³ Pris herrenes Herre! for hans miskunnhet varer evindelig; ⁴ ham som alene gjør store undergjerninger, for hans miskunnhet varer evindelig; ⁵ ham som gjorde himmelen med forstand, for hans miskunnhet varer evindelig; ⁶ ham som strakte jorden over vannene, for hans miskunnhet varer evindelig; ⁷ ham som gjorde de store lys, for hans miskunnhet varer evindelig, ⁸ solen til å råde om dagen, for hans miskunnhet varer evindelig, ⁹ månen og stjernene til å råde om natten, for hans miskunnhet varer evindelig; ¹⁰ ham som slo egypterne i deres førstefødte, for hans miskunnhet varer evindelig, ¹¹ og førte Israel ut fra dem, for hans miskunnhet varer evindelig, ¹² med sterk hånd og med utrakt arm, for hans miskunnhet varer evindelig; ¹³ ham som skar det Røde Hav i stykker, for hans miskunnhet varer evindelig, ¹⁴ og lot Israel gå midt gjennem det, for hans miskunnhet varer evindelig, ¹⁵ Og kastet Farao og hans hær i det Røde Hav, for hans miskunnhet varer evindelig; ¹⁶ ham som førte sitt folk gjennem ørkenen, for hans miskunnhet varer evindelig; ¹⁷ ham som slo store konger, for hans miskunnhet varer evindelig, ¹⁸ og drepte herlige konger, for hans miskunnhet varer evindelig, ¹⁹ Sihon, amorittenes konge, for hans miskunnhet varer evindelig, ²⁰ og Og, Basans konge, for hans miskunnhet varer evindelig, ²¹ og gav deres land til arv, for hans miskunnhet varer evindelig, ²² gav Israel, sin tjener, det til arv, for hans miskunnhet varer evindelig; ²³ ham som kom oss i hu i vår fornedrelse, for hans miskunnhet varer evindelig, ²⁴ og rev oss ut av våre fienders vold, for hans miskunnhet varer evindelig; ²⁵ ham som gir alt kjød føde, for hans miskunnhet varer evindelig. ²⁶ Pris himmelens Gud, for hans miskunnhet varer evindelig!

⁶ som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

¹¹ fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evindelig - dem som bærer frem takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tid, sier Herren.

²⁰ Så sier Herren: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid, ²¹ da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får nogen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester.

²⁰ Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, som du har svoret våre fedre fra fordums dager.

⁷ Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.

⁵⁰ og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁸ Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene, ⁹ men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

² i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider,

¹³ For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa: ¹⁴ Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig; ¹⁵ og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt. ¹⁶ For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse. ¹⁷ Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed, ¹⁸ forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,