Job 13:1 Cross References - Norwegian

¹ Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

¹² Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

⁹ han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall, ¹⁰ som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene, ¹¹ som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse, ¹² som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer, ¹³ han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet; ¹⁴ om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten. ¹⁵ Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd, ¹⁶ og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

²⁷ Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

⁸ For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut ⁹ - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden - ¹⁰ de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

⁹ Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det, ¹⁰ han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd? ¹¹ Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat? ¹² Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand. ¹³ Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til. ¹⁴ Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op. ¹⁵ Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden. ¹⁶ Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill. ¹⁷ Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer. ¹⁸ Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender. ¹⁹ Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned. ²⁰ Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt. ²¹ Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han. ²² Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset. ²³ Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort. ²⁴ Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde; ²⁵ de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.

¹⁷ Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle, ¹⁸ det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

³ Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte. ⁴ Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. ⁵ Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig. ⁶ Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

³ Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, ⁴ det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.

³ det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, forat og I kan ha samfund med oss; men vårt samfund er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus.