Romans 12:16 Cross References - Norwegian

¹⁶ Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!

¹² Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord.

¹³ Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig? ¹⁴ Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken? ¹⁵ Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? ¹⁶ Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

⁵ Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

¹ En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige. ² Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.

²¹ Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!

³⁹ Og jeg vil gi dem ett hjerte og lære dem en vei til å frykte mig alle dager, så det må gå dem vel, dem og deres barn efter dem.

⁵ Og du, du attrår store ting? Attrå dem ikke! For se, jeg lar ulykke komme over alt kjød, sier Herren. Men jeg vil gi dig ditt liv til krigsbytte på alle de steder hvor du går hen.

²⁵ Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? ²⁶ Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?

⁵ blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

¹ I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? ² Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem ³ og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. ⁴ Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

²¹ Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! ²² Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. ²³ Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader. ²⁴ Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. ²⁵ Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. ²⁶ Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, ²⁷ og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, ²⁸ likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

¹¹ For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

⁶ Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; ⁷ vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt. ⁸ Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene. ⁹ Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra! ¹⁰ for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig, ¹¹ og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

²⁰ Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.

¹³ Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

²⁴ Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. ²⁵ Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. ²⁶ Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. ²⁷ For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.

³² Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.

² Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?

²⁵ For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

³ For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.

⁵ Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,

¹⁰ Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

¹⁸ Ingen dåre sig selv! Om nogen iblandt eder tykkes sig å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis;

¹⁰ Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

⁵ Til skam for eder sier jeg det. Så finnes det da ikke nogen vis mann iblandt eder, ikke en eneste én, som kan skille tretten for sin bror?

² om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

¹¹ For øvrig, brødre, gled eder, bli fullkomne, la eder formane, ha ett sinn, hold fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder.

²⁷ Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet

² da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, ³ ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

¹⁶ bare at vi, så langt som vi er kommet, holder frem i samme spor!

² Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren;

¹¹ Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har; ¹² jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; ¹³ jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.

⁶ Ja, gudsfrykt med nøisomhet er en stor vinning; ⁷ for vi har ikke hatt noget med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noget med oss derfra; ⁸ men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøie; ⁹ men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.

⁵ Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig,

⁵ Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham? ⁶ Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?

¹³ Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! ¹⁴ Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! ¹⁵ Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; ¹⁶ for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. ¹⁷ Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.

⁸ Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,

³ heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;

⁹ Jeg har skrevet noget til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss.

⁷ Og der blev gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og der blev gitt det makt over hver stamme og folk og tunge og ætt. ⁸ Og alle som bor på jorden, skal tilbede det, hver den som ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, har fått sitt navn skrevet i livsens bok hos Lammet som er slaktet.