Psalms 10:7 Cross References - Norwegian

⁷ Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

³⁵ De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

¹² Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

⁹ Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!

¹⁴ og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

² Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

³ For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.}

⁶ Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

⁴ På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!

²¹ Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

³ I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

¹² Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!

⁴ Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

³ Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

⁸ De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

³ som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!

⁹ Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela.

⁸ de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

¹¹ Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

⁴ Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet.

³ De spenner sin tunge som en bue til løgn, og ikke på redelig vis er de blitt sterke i landet, men fra ondt til ondt er de gått frem, og mig kjenner de ikke, sier Herren.

⁶ Du bor midt i svik; i sin svik vil de ikke kjenne mig, sier Herren.

³⁴ Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.

¹³ Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. ¹⁴ Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

⁶ Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede. ⁷ For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur; ⁸ men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.