Proverbs 24:7 Cross References - Norwegian

⁴ Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

⁷ Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet, ⁸ da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående; ⁹ høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn; ¹⁰ de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen. ¹¹ Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord. ¹² For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde. ¹³ Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble. ¹⁴ Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue. ¹⁵ Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte. ¹⁶ En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg. ¹⁷ Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner. ¹⁸ Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand. ¹⁹ Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener. ²⁰ Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd. ²¹ Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd. ²² Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem. ²³ De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn. ²⁴ Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke. ²⁵ Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.

²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

⁵ Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

⁵ For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger. ⁶ Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

²¹ de som gjør et menneske til synder for et ords skyld og legger snarer for den som hevder retten på tinget, og som ved løgn bøier retten for den rettferdige.

¹⁰ På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

¹² For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge. / {* 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.}

¹⁵ Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

¹⁴ Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;