Proverbs 24:11 Cross References - Norwegian

⁸ Da sa Abisai til David: Gud har idag gitt din fiende i din hånd; la mig nu få støte spydet igjennem ham og ned i jorden med en eneste gang, så jeg ikke skal behøve å gi ham et støt til! ⁹ Men David sa til Abisai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet?

¹⁷ Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.

⁴ Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!

⁶ Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? ⁷ Mon ikke dette* at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød? / {* nemlig er den faste jeg finner behag i; JES 58, 6. JBS 31, 19. ESK 18, 7. RMR 12, 13. MTT 25, 35 fg.}

³¹ Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi. ³² Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

²³ Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. ²⁴ Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde; ²⁵ og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

¹⁷ Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.

³¹ Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre. ³² Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.

¹⁰ Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.

²³ Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten! ²⁴ Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks. ²⁵ Og han skrev et brev med dette innhold: ²⁶ Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks. ²⁷ Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger; ²⁸ og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd. ²⁹ Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel. ³⁰ Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si. ³¹ Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris, ³² og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen. ³³ De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham. ³⁴ Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han: ³⁵ Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.

¹⁶ På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene. ¹⁷ Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham?