Numbers 10 Cross References - Norwegian

¹ Og Herren talte til Moses og sa: ² Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. ³ Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. ⁴ Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. ⁵ Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. ⁶ Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. ⁷ Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. ⁸ Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. ⁹ Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. ¹⁰ Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud. ¹¹ Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel, ¹² og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran. ¹³ Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses. ¹⁴ Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn. ¹⁵ Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. ¹⁶ Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn. ¹⁷ Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. ¹⁸ Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. ¹⁹ Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. ²⁰ Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn. ²¹ Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.} ²² Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. ²³ Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. ²⁴ Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn. ²⁵ Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn. ²⁶ Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. ²⁷ Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. ²⁸ Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op, ²⁹ og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er. ³⁰ Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt. ³¹ Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie; ³² går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss. ³³ Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem. ³⁴ Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren. ³⁵ Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn! ³⁶ Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!

¹⁸ Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen.

³¹ Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den.

⁷ Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.

¹³ Men det blev ikke gjort sølvfat eller kniver eller skåler til å sprenge blod med eller trompeter eller noget slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de penger som kom inn til Herrens hus,

¹² og da alle de levittiske sangere, både Asaf, Heman, Jedutun og deres sønner og deres brødre stod i hvite bomullsklær med cymbler og harper og citarer på østsiden av alteret, og sammen med dem hundre og tyve prester som blåste i trompeter,

³ Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

¹⁵ Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

¹³ Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen.

¹ Sett basunen for din munn*! - Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, fordi de har brutt pakten med mig og forsyndet sig mot min lov. / {* JES 58, 1.}

¹⁴ Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

⁵ én Herre, én tro, én dåp,

⁵ Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Støt i basun i landet! Rop ut med full røst og si: Samle eder og la oss gå inn i de faste byer!

¹⁵ Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling! ¹⁶ Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!

²¹ Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti!

⁴ I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier. ⁵ Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn, ⁶ for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn, ⁷ for Juda: Nahson, Amminadabs sønn, ⁸ for Issakar: Netanel, Suars sønn, ⁹ for Sebulon: Eliab, Helons sønn, ¹⁰ for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn, ¹¹ for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn, ¹² for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn, ¹³ for Aser: Pagiel, Okrans sønn, ¹⁴ for Gad: Eljasaf, De'uels sønn, ¹⁵ for Naftali: Akira, Enans sønn. ¹⁶ Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener.

² da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver.

¹⁵ Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.

³ På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn, ⁴ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og sytti tusen og seks hundre. ⁵ Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn, ⁶ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre. ⁷ Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn, ⁸ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre. ⁹ Alle som er mønstret av Judas leir, hær for hær, er hundre og seks og åtti tusen og fire hundre; de skal være den første fylking som bryter op.

⁶ Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. ⁷ Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.

¹⁴ Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.

¹ Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!

¹ Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,

¹⁰ Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn, ¹¹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre. ¹² Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn, ¹³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre. ¹⁴ Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn, ¹⁵ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti. ¹⁶ Alle som er mønstret av Rubens leir, hær for hær, er hundre og en og femti tusen, fire hundre og femti; de skal være den annen fylking som bryter op.

¹⁸ Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.

³ Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. ⁴ Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.

⁶ Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.

⁴ og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene. ⁵ Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig. ⁶ Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark. ⁷ Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark. ⁸ Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem. ⁹ Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene. ¹⁰ Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope. ¹¹ Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over. ¹² Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark. ¹³ Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene. ¹⁴ Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager. ¹⁵ Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen. ¹⁶ Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.

²⁴ Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.

⁶ og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

¹² Sannelig, Gud er med oss, han er vår fører, og vi har hans prester med larmtrompetene for å blåse til strid mot eder. I Israels barn, strid ikke mot Herren, eders fedres Gud! For det vil ikke lykkes for eder! ¹³ Men Jeroboam lot et bakhold dra omkring for å komme bak på dem, så de selv* var foran Judas menn, og bakholdet i ryggen på dem. / {* Jeroboam med sine andre tropper.} ¹⁴ Og da Judas menn vendte sig om, fikk de se fienden både foran sig og bak sig; da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene. ¹⁵ Og Judas menn opløftet krigsrop; da skjedde det, at med det samme Judas menn opløftet krigsropet, da lot Gud Jeroboam og hele Israel bli slått av Abia og Juda.

¹ Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

⁵ Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig.

¹⁸ Og når Herren opreiste dem dommere, så var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde; for Herren ynkedes over dem når de sukket for deres skyld som plaget og undertrykte dem.

²⁷ Da han kom dit, støtte han i basunen på Efra'im-fjellet; og Israels barn drog ned med ham fra fjellene, og han foran dem.

² Og Herren solgte dem i Jabins, Kana'ans konges hånd; han regjerte i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-Haggojim. ³ Og Israels barn ropte til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og han trengte Israels barn hårdt i tyve år.

⁹ jeg fridde eder av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte eder, jeg drev dem bort for eder og gav eder deres land.

³⁴ Men Herrens Ånd kom over Gideon; han støtte i basunen, og Abieser-ætten samlet sig og fulgte ham.

¹⁶ Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. ¹⁷ Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør. ¹⁸ Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! ¹⁹ Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden. ²⁰ Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon! ²¹ Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte.

⁸ og de begynte i samme år å trenge og undertrykke Israels barn; i atten år trengte de alle Israels barn som bodde på hin side Jordan, i amorittenes land, i Gilead.

¹² Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte eder, og I ropte til mig, frelste jeg eder av deres hånd.

¹⁸ Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel op fra Egypten og fridde eder ut fra egypterne og fra alle de riker som undertrykte eder.

¹⁴ Og da Judas menn vendte sig om, fikk de se fienden både foran sig og bak sig; da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene.

⁴ Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

⁴² og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.

²³ ham som kom oss i hu i vår fornedrelse, for hans miskunnhet varer evindelig,

³ Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter!

¹⁹ Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel!

²¹ Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd?

¹ Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse.

¹⁷ Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.

¹⁴ De støter i basun og gjør alt ferdig, men ingen drar ut til strid; for min harme er vendt mot hele deres hop.

³ og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket, ⁴ men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode; ⁵ han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv. ⁶ Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

⁸ Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! / {* HSE 4, 15.}

⁶ Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?

¹⁶ en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høie murtinder.

⁷⁰ således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, ⁷¹ en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, ⁷² for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, ⁷³ den ed han svor Abraham, vår far, ⁷⁴ for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

⁸ Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?

²⁹ Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navnene på Israels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.

¹⁶ Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv.

²⁴ Tal til Israels barn og si: I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde hviledag med basunklang til ihukommelse og en hellig sammenkomst.

⁹ Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. ¹⁰ Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.

⁹ Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.

¹ I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; den dag skal basunene lyde hos eder.

⁷ da skal I si til dem: Jordans vann delte sig foran Herrens pakts-ark; da den drog ut i Jordan, delte Jordans vann sig, og disse stener skal være til et minne om dette for Israels barn til evig tid.

²⁸ Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.

⁴² og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.

¹² og da alle de levittiske sangere, både Asaf, Heman, Jedutun og deres sønner og deres brødre stod i hvite bomullsklær med cymbler og harper og citarer på østsiden av alteret, og sammen med dem hundre og tyve prester som blåste i trompeter, ¹³ og da trompetblåserne og sangerne alle som en og på en gang stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumenter klinge og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig - da blev huset - Herrens hus - fylt av en sky.

⁶ Og prestene stod på sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gjøre til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem* utføre lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel stod. / {* levittene.}

²⁶ Levittene stod med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene.

²⁸ Og hele menigheten kastet sig ned mens sangen lød og trompetene klang, og alt dette varte til ofringen var til ende.

¹⁰ Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.

³⁵ og likeså nogen av prestenes barn, som bar trompeter; det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Semaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf,

⁵ Lovsyng Herren til citar, til citar og med sangens røst, ⁶ til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn!

³ Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar!

¹³ Og det skal skje på den tid at de skal støte i en stor basun, og da skal de komme de fortapte i Assurs land og de fordrevne i Egyptens land, og de skal tilbede Herren på det hellige berg i Jerusalem.

¹ Nu vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! ² Hvorfor veier I ut penger for det som ikke er brød, og eders fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på mig! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede sig ved de fete retter. ³ Bøi eders øre hit og kom til mig! Hør! Så skal eders sjel leve; og jeg vil oprette en evig pakt med eder, gi eder Davids* rike nåde, den visse. / {* d.e. den som blev lovt David; 2SA 7, 12 fg. 1KG 8, 25. SLM 89, 4 fg. 50. APO 2, 30; 13, 34.} ⁴ Se, til et vidne for folkeslag har jeg satt ham*, til en fyrste og en hersker over folkeslag. / {* i Messias. ÅPE 1, 5; 3, 14. SLM 2, 8; 72, 8 fg.}

²⁸ Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

⁴ Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.

²⁴ takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! ²⁵ Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! ²⁶ For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

⁵² i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.

¹⁶ for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;

¹⁸ Trøst da hverandre med disse ord!

¹⁷ Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!

² I den første måned, på den første dag i måneden, skal du reise tabernaklet, sammenkomstens telt.

¹⁷ I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist.

¹ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa:

¹ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, i den første måned, og sa:

⁵ Og de holdt påske i den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, i Sinai ørken; aldeles som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn.

¹¹ i den annen måned på den fjortende dag, mellem de to aftenstunder, skal de holde den; med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet.

¹⁷ Og hver gang skyen løftet sig fra teltet, brøt Israels barn straks op; og på det sted hvor skyen lot sig ned, der leiret Israels barn sig. ¹⁸ Efter Herrens befaling brøt Israels barn op, og efter Herrens befaling leiret de sig; alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir. ¹⁹ Når skyen blev over tabernaklet i mange dager, da rettet Israels barn sig efter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke op. ²⁰ Stundom hendte det at skyen var bare nogen få dager over tabernaklet; efter Herrens befaling lå de da i leir, og efter Herrens befaling brøt de op. ²¹ Men stundom hendte det at skyen var der bare fra aften til morgen; når da skyen løftet sig om morgenen, brøt de op. Eller den var der en dag og en natt; når da skyen løftet sig, brøt de op. ²² Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger; når skyen drygde så lenge og blev liggende over tabernaklet, da lå Israels barn i leir og brøt ikke op, men når den løftet sig, brøt de op. ²³ Efter Herrens befaling leiret de sig, og efter Herrens befaling brøt de op; de rettet sig efter det som Herren hadde sagt - efter det som Herren hadde befalt ved Moses.

²¹ Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.

²⁰ Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.

¹ På tremåneders-dagen efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, kom de til Sinai ørken. ² De brøt op fra Refidim og kom til Sinai ørken og slo leir i ørkenen, og Israel leiret sig der midt imot fjellet. -

³⁶ Og når skyen løftet sig fra tabernaklet, brøt Israels barn op; så gjorde de på alle sine tog. ³⁷ Men når skyen ikke løftet sig, brøt de ikke op, men ventet til den dag den atter løftet sig.

¹⁶ Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.

³ Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran efter Herrens ord; alle var de overhoder for Israels barn.

²⁶ De gikk avsted og fant Moses og Aron og hele Israels barns menighet i ørkenen Paran, i Kades, og gav dem og hele menigheten beskjed om hvad de hadde sett, og viste dem landets frukt.

¹⁵ Og de drog fra Refidim og leiret sig i Sinai ørken. ¹⁶ Og de drog fra Sinai ørken og leiret sig i Kibrot-Hatta'ava.

¹ Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side* Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab, / {* østenfor.}

¹⁹ Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea.

² Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.}

¹ Så døde Samuel, og hele Israel samlet sig og gråt over ham, og de begravde ham i hans hjem i Rama. Da brøt David op og drog ned til ørkenen Paran.

³ Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

²³ Efter Herrens befaling leiret de sig, og efter Herrens befaling brøt de op; de rettet sig efter det som Herren hadde sagt - efter det som Herren hadde befalt ved Moses.

⁶ Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell.

⁸ Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig.

⁷ for Juda: Nahson, Amminadabs sønn,

¹² Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme.

¹⁹ Judas barn var Er og Onan; men Er og Onan døde i Kana'ans land. ²⁰ Og Judas barn var efter sine ætter: Fra Sela selanittenes ætt, fra Peres peresittenes ætt, fra Serah serahittenes ætt. ²¹ Peres' barn var: Fra Hesron hesronittenes ætt, fra Hamul hamulittenes ætt. ²² Dette var Judas ætter, så mange av dem som blev mønstret, seks og sytti tusen og fem hundre. ²³ Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt, ²⁴ fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt. ²⁵ Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre. ²⁶ Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt. ²⁷ Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre.

⁸ for Issakar: Netanel, Suars sønn,

¹⁸ Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave.

⁹ for Sebulon: Eliab, Helons sønn,

²⁴ Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn.

⁵¹ Når tabernaklet skal bryte op, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal leire sig, skal levittene reise det op; kommer nogen fremmed*; / {* d.e. en som ikke er levitt.}

²⁵ Og det som Gersons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak og dekket for inngangen til sammenkomstens telt, ²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet derved.

³⁶ Og det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var tabernaklets planker og dets tverrstenger og dets stolper og dets fotstykker og alt som hørte til, og alt arbeidet derved ³⁷ og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til.

²¹ Og Herren talte til Moses og sa: ²² Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter! ²³ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. ²⁴ Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære: ²⁵ De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt ²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre. ²⁷ Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære. ²⁸ Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på. ²⁹ Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier. ³⁰ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt. ³¹ Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker ³² og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære. ³³ Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.

⁶ Da tok Moses vognene og oksene og gav dem til levittene. ⁷ To av vognene og fire av oksene gav han til Gersons barn, efter deres særlige tjeneste. ⁸ Og fire av vognene og åtte av oksene gav han til Meraris barn, efter deres særlige tjeneste under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.

¹¹ Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,

²⁸ Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!

¹⁴ for jeg vet at nedleggelsen av min hytte kommer brått, som og vår Herre Jesus Kristus varslet mig.

⁵ Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn,

³⁵ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave.

⁵ Ruben var Israels førstefødte; Rubens barn var: Fra Hanok hanokittenes ætt, fra Pallu pallu'ittenes ætt, ⁶ fra Hesron hesronittenes ætt, fra Karmi karmittenes ætt. ⁷ Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti. ⁸ Pallus sønn var Eliab, ⁹ og Eliabs barn var Nemuel og Datan og Abiram. Det var den Datan og den Abiram som var utkåret av menigheten, og som yppet strid mot Moses og Aron dengang Korahs flokk satte sig op imot Herren, ¹⁰ og jorden oplot sin munn og slukte både dem og Korah, og hele flokken omkom idet ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de blev til et tegn; ¹¹ men Korahs barn omkom ikke. ¹² Simeons barn var efter sine ætter: Fra Nemuel nemuelittenes ætt, fra Jamin jaminittenes ætt, fra Jakin jakinittenes ætt, ¹³ fra Serah serahittenes ætt, fra Sa'ul sa'ulittenes ætt. ¹⁴ Dette var simeonittenes ætter, to og tyve tusen og to hundre. ¹⁵ Gads barn var efter sine ætter: Fra Sefon sefonittenes ætt, fra Haggi haggittenes ætt, fra Suni sunittenes ætt, ¹⁶ fra Osni osnittenes ætt, fra Eri erittenes ætt, ¹⁷ fra Arod arodittenes ætt, fra Areli arelittenes ætt. ¹⁸ Dette var Gads barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, firti tusen og fem hundre.

⁶ for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn,

³⁶ Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn.

¹⁴ for Gad: Eljasaf, De'uels sønn,

¹⁴ Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn,

⁴² Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn.

¹⁷ Så skal sammenkomstens telt bryte op, levittenes leir i midten av leirene; de skal bryte op efter som de har leiret sig, hver på sin plass under sine banner.

²⁷ Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt; dette var kahatittenes ætter. ²⁸ Da der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de åtte tusen og seks hundre mann, som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. ²⁹ Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot syd. ³⁰ Og høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn. ³¹ Og det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og alterne og helligdommens redskaper som bruktes ved tjenesten, og forhenget* og alt arbeidet derved. / {* for det Aller-helligste.} ³² Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten; han var satt over dem som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen.

⁴ Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting. ⁵ Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark. ⁶ De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene. ⁷ Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød* skal også ligge der. / {* skuebrødene.} ⁸ Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ⁹ Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den. ¹⁰ Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør. ¹¹ Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ¹² Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør. ¹³ Alteret* skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det. / {* brennoffer-alteret.} ¹⁴ og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene. ¹⁵ Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt. ¹⁶ Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til.

²⁰ men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø.

⁹ Men til Kahats barn gav han ikke noget, fordi de skulde ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer.

¹⁷ Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.

² Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider.

¹² Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den! ¹³ Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte. ¹⁴ Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op. ¹⁵ Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord.

¹⁹ Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag.

¹⁰ for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn,

¹⁸ Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn, ¹⁹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre. ²⁰ Ved siden av ham Manasse stamme; og høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn, ²¹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og tretti tusen og to hundre. ²² Likeså Benjamins stamme; og høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn, ²³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og tretti tusen og fire hundre. ²⁴ Alle som er mønstret av Efra'ims leir, hær for hær, er hundre og åtte tusen og et hundre; de skal være den tredje fylking som bryter op.

⁴⁸ Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn.

²³ Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt, ²⁴ fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt. ²⁵ Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre. ²⁶ Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt. ²⁷ Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre. ²⁸ Josefs barn var efter sine ætter: Manasse og Efra'im. ²⁹ Manasses barn var: Fra Makir makirittenes ætt, og Makir var far til Gilead, fra Gilead gileadittenes ætt. ³⁰ Gileads barn det var: Fra Jeser jesrittenes ætt, fra Helek helkittenes ætt ³¹ og fra Asriel asrielittenes ætt og fra Sekem sikmittenes ætt ³² og fra Semida semida'ittenes ætt og fra Hefer hefrittenes ætt. ³³ Men Selofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre, og Selofhads døtre hette Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. ³⁴ Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre. ³⁵ Efra'ims barn det var efter deres ætter: Fra Sutelah sutelahittenes ætt, fra Beker bakrittenes ætt, fra Tahan tahanittenes ætt. ³⁶ Sutelahs barn det var: Fra Eran eranittenes ætt. ³⁷ Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter. ³⁸ Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt, ³⁹ fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt. ⁴⁰ Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt. ⁴¹ Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre.

¹ Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.} ² Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

⁵⁴ Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn.

¹¹ for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn,

⁶⁰ Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn.

¹⁶ Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. ¹⁷ Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover.

¹² for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn,

²⁵ Mot nord skal Dan leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn, ²⁶ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og seksti tusen og syv hundre. ²⁷ Ved siden av ham skal Asers stamme leire sig; og høvdingen for Asers barn er Pagiel, Okrans sønn, ²⁸ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er en og firti tusen og fem hundre. ²⁹ Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn, ³⁰ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er tre og femti tusen og fire hundre. ³¹ Alle som er mønstret av Dans leir, er hundre og syv og femti tusen og seks hundre; de skal være den siste fylking som bryter op under sine banner.

⁶⁶ Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn.

⁴² Dans barn var efter sine ætter: Fra Suham suhamittenes ætt. Dette var Dans ætter efter deres ættetavle. ⁴³ Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre. ⁴⁴ Asers barn var efter sine ætter: Fra Jimna jimna'ittenes ætt, fra Jisvi jisvittenes ætt, fra Beria beriittenes ætt; ⁴⁵ av Berias barn: Fra Heber hebrittenes ætt, fra Malkiel malkielittenes ætt. ⁴⁶ Asers datter hette Serah. ⁴⁷ Dette var Asers barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, tre og femti tusen og fire hundre. ⁴⁸ Naftalis barn var efter sine ætter: Fra Jahse'el jahse'elittenes ætt, fra Guni gunittenes ætt, ⁴⁹ fra Jeser jisrittenes ætt, fra Sillem sillemittenes ætt. ⁵⁰ Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre. ⁵¹ Dette var de av Israels barn som blev mønstret, seks hundre og ett tusen, syv hundre og tretti.

¹⁷ Kom i hu hvad Amalek gjorde mot dig på veien, da I drog ut av Egypten, ¹⁸ hvorledes han kom mot dig på veien mens du var trett og mødig, og slo din baktropp, alle de utmattede som var blitt liggende efter; han fryktet ikke Gud.

⁹ Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene.

¹² For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.

⁸ Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.

¹³ for Aser: Pagiel, Okrans sønn,

⁷² Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn.

¹⁵ for Naftali: Akira, Enans sønn.

⁷⁸ Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn.

³⁴ Og Israels barn gjorde så; de leiret sig under sine banner og brøt op, enhver efter sin ætt og sin familie, i alle deler således som Herren hadde befalt Moses.

³⁵ Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn! ³⁶ Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!

⁴ så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: ⁵ Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!

³³ for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

⁴⁰ men la alt skje sømmelig og med orden!

⁵ For om jeg enn er fraværende i kjødet, så er jeg dog hos eder i ånden, idet jeg med glede ser eders gode orden og den faste grunn i eders tro på Kristus.

⁷ Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham.

¹⁵ For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid.

¹⁸ Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

¹² Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde.

¹⁸ Da de så kom hjem til Re'uel, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag?

¹ Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.}

⁸ Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.

⁷ Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder. ⁸ Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren.

¹ Jetro, presten i Midian, Moses' svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvorledes Herren hadde ført Israel ut av Egypten.

²⁷ Så bad Moses farvel med sin svigerfar, og han drog hjem til sitt eget land.

¹⁹ Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk?

¹⁶ Efterkommerne av kenitten, Moses' svoger, drog med Judas barn fra Palmestaden* op til Juda ørken, som ligger sønnenfor Arad; og de kom og bosatte sig blandt folket der. / {* 5MO 34, 3.}

¹¹ Men kenitten Heber hadde skilt sig fra kenittene, fra Hobabs, Moses' svogers barn; og han flyttet med sine telt like til Sa'ana'im-eken ved Kedes.

⁶ Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill eder fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge eder sammen med dem! For I gjorde vel imot alle Israels barn da de drog op fra Egypten. Så skilte kenittene lag med amalekittene.

⁸ Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

³ Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

⁵ Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi eder til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes!

²¹ Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og. ²² Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren. ²³ Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.

⁵ men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn.

² i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider,

¹⁸ forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,

¹ Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!

³⁰ Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder?

¹⁵ Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og følg din svigerinne! ¹⁶ Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud; ¹⁷ hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig.

¹⁰ Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

²⁹ Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.

²⁶ Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

¹⁶ Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.

⁸ Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;

¹³ I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

¹⁵ Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.

⁸ Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie.

¹⁴ For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. ¹⁵ Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; ¹⁶ og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. ¹⁷ Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten? ¹⁸ Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde. ¹⁹ Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet? ²⁰ Men nu er det mange lemmer, men ett legeme. ²¹ Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;

² Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov!

¹⁸ som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær.

²⁷ De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid! ²⁸ Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn. ²⁹ For riket hører Herren til, og han hersker over folkene. ³⁰ Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live. ³¹ Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

⁵ Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. Sela. ⁶ Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen. ⁷ Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.

³ det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, forat og I kan ha samfund med oss; men vårt samfund er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus.

³ Men Moses steg op til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:

¹⁷ Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øine som en fortærende ild på fjellets topp. ¹⁸ Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter.

¹⁴ Da sa han: Mitt åsyn* skal gå med, og jeg vil føre dig til hvile. / {* d.e. jeg selv.} ¹⁵ Men han sa til ham: Dersom ditt åsyn ikke går med, da la oss ikke dra op herfra!

¹² og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.

³³ han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.

⁹ Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.

²⁶ Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, eders Guds pakts-ark! Der skal den ligge som et vidne mot dig.

² Og da tre dager var til ende, gikk tilsynsmennene gjennem leiren, ³ og de bød folket og sa: Når I ser Herrens, eders Guds pakts-ark og de levittiske prester i ferd med å bære den, så skal I bryte op fra eders sted og følge efter den ⁴ - dog skal det være en avstand mellem eder og den, omkring to tusen alen; I må ikke komme den for nær - så I kan vite hvad vei I skal gå; for I har ikke draget den vei før. ⁵ Da sa Josva til folket: Hellige eder! For imorgen vil Herren gjøre underfulle ting iblandt eder. ⁶ Og til prestene sa Josva: Ta paktens ark og gå frem foran folket! Og de tok paktens ark og gikk frem foran folket.

¹¹ Se, han som er all jordens Herre, hans pakts-ark går foran eder ut i Jordan. ¹² Så velg nu ut tolv menn av Israels stammer, én mann for hver stamme! ¹³ Og så snart prestene som bærer Herrens, all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann - det vann som kommer ovenfra - demmes op, så det står som en vegg. ¹⁴ Da nu folket brøt op fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket, ¹⁵ og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, rørte med sine føtter ved den ytterste rand av vannet - men Jordan gikk over alle sine bredder hele høsttiden igjennem - ¹⁶ da stanset det vann som kom ovenfra, og stod som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til ødemarkens hav - Salthavet - løp helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko. ¹⁷ Men prestene som bar Herrens pakts-ark, stod på tørr grunn midt i Jordan uten å røre sig; og hele Israel gikk tørrskodd over, inntil hele folket var kommet vel over Jordan.

²⁷ Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der,

³ Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd.

¹¹ Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

¹² han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre.

¹ Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hvad hus kunde I bygge mig, og hvor skulde det finnes et hvilesteed for mig?

¹⁶ Og når I blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke mere tale om Herrens pakts-ark eller tenke på den; de skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og der skal ikke mere gjøres nogen slik ark.

¹⁶ Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.

⁸ Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende; blandt dem er det både blinde og halte, både fruktsommelige og fødende; som en stor skare skal de komme hit tilbake. ⁹ Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem; jeg vil føre dem til rinnende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble; for jeg er blitt en far for Israel, og Efra'im er min førstefødte.

⁶ på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land.

²⁸ Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! ²⁹ Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. ³⁰ For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

³ For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt. ⁴ For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger; ⁵ og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile. ⁶ Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld, ⁷ så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter. ⁸ For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag. ⁹ Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk. ¹⁰ For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. ¹¹ La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.

²⁰ Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, op fra de døde, ²¹ Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt. ²² Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.

¹⁵ Den dag tabernaklet blev reist, dekket skyen tabernaklet, vidnesbyrdets telt; og om aftenen var der som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen. ¹⁶ Således var det alltid: Skyen dekket det*, og om natten var der som et ildskjær. / {* om dagen.}

¹² Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å Iyse for dem på den vei de skulde gå.

¹⁹ Men du - i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, ei heller vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den vei de skulde gå.

³⁹ Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

¹⁰ men som gjengjelder dem som hater ham, like op i deres øine, så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like op i hans øine gjengjelder han ham.

⁴¹ Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig;

¹ Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. ² Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

⁸ Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

¹² Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer. ¹³ Ja, det larmer av folkeslag som mange vann larmer; men han truer dem, og de flyr langt bort; de jages avsted som agner for vinden oppe på fjellene og som støvhvirvel for stormen. ¹⁴ Ved aftens tid, se, da er det forferdelse; før morgenen er de ikke mere til. Således går det dem som plyndrer oss, dette er deres lodd som raner hos oss.

⁹ Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab*, som gjennemboret havuhyret? / {* Egypten. 2MO 14, 14; 6, 6; 15, 12. SLM 74, 13. 14; 89, 11. JES 27, 1; 30, 7. ESK 29, 3 fg.}

⁶⁰ Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!

¹⁰ Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;

¹³ Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! ¹⁴ Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! ¹⁵ Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! ¹⁶ La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! ¹⁷ Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

¹⁷ Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv!