Matthew 4 Cross References - Norwegian

¹ Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. ² Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig. ³ Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød! ⁴ Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. ⁵ Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham: ⁶ Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. ⁷ Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. ⁸ Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: ⁹ Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig. ¹⁰ Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene. ¹¹ Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham. ¹² Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea. ¹³ Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker, ¹⁴ forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: ¹⁵ Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea, ¹⁶ det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet. ¹⁷ Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! ¹⁸ Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; ¹⁹ og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! ²⁰ Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. ²¹ Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem. ²² Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham. ²³ Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket, ²⁴ og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. ²⁵ Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.

¹⁵ Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

¹² Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av.

¹⁶ Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted.

¹² Da løftet et vær mig op, og jeg hørte bak mig lyden av et stort bulder: Lovet være Herrens herlighet fra det sted hvor han er,

¹⁴ Og et vær løftet mig op og tok mig, og jeg fór avsted, gram og harmfull i min ånd, og Herrens hånd var sterk over mig.

³ Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet.

¹ Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.

²⁴ Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.

² I syner fra Gud førte han mig til Israels land og satte mig ned på et meget høit fjell, og på det var det likesom en bygget stad i syd.

⁵ Og Ånden løftet mig op og førte mig inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte huset.

¹² Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen, ¹³ og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham. ¹⁴ Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium, ¹⁵ og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

¹ Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen ² og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig. ³ Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød! ⁴ Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. ⁵ Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk. ⁶ Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; ⁷ vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt. ⁸ Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene. ⁹ Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra! ¹⁰ for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig, ¹¹ og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. ¹² Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud. ¹³ Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.

³⁰ Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig,

³⁹ Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.

¹⁴ For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

¹⁸ For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

¹⁵ For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. ¹⁶ La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.

¹⁸ Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter.

²⁸ Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. / {* Herren.}

⁹ Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.

¹⁸ Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede.

²⁵ Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder.

¹⁸ En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham.

⁸ Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.

¹⁸ Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

¹² Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

² og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig.

⁶ og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

¹⁴ Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, ¹⁵ og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid. ¹⁶ For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av; ¹⁷ derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.

¹ Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven? ² Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven; ³ men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø. ⁴ Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; ⁵ for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

²⁹ Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. ³⁰ Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.} ³¹ Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! ³² Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? ³³ Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. ³⁴ Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.

³ Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.

⁴ Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! ⁵ Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken. ⁶ Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen.

⁹ Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? ¹⁰ Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet. ¹¹ Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. ¹² Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.

⁴ Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. ⁵ Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og hans kjøtt! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. ⁶ Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv! ⁷ Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn, og han slo Job med onde bylder fra fotsålen til issen.

¹⁷ Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen. ¹⁸ Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst. ¹⁹ Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen? ²⁰ Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?

¹⁷ Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.

³³ Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

³ Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød!

⁹ Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra!

³¹ Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; ³² men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

²⁰ Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.

⁵ Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves

¹⁶ at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett.

¹⁰ Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste nogen av eder i fengsel, forat I skal prøves, og I skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi dig livsens krone!

⁹ Og den store drage blev kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han blev kastet ned på jorden, og hans engler blev kastet ned med ham. ¹⁰ Og jeg hørte en høi røst i himmelen si: Fra nu av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. ¹¹ Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vidnet; og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.

⁸ Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren.

¹⁵ Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete.

³⁵ Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land.

¹⁵ De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt.

³ Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.

¹² Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nu går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for mig og min sønn, så vi kan ete det og så dø. ¹³ Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til mig av det og kom ut til mig med det! Siden kan du så lage til noget for dig og din sønn. ¹⁴ For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden. ¹⁵ Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid; ¹⁶ melkrukken blev ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord som Herren hadde talt gjennem Elias.

⁴² Engang kom det en mann fra Ba'al-Salisa og han hadde med til den Guds mann brød som var bakt av førstegrøden, tyve byggbrød, og nyhøstet korn i sin pose. Da sa Elisa: Gi det til folket, så de kan få ete! ⁴³ Men hans tjener sa: Hvorledes kan jeg sette dette frem for hundre mann? Han svarte: Gi det til folket, så de kan få ete! For så sier Herren: De skal ete og få tilovers. ⁴⁴ Så satte han det frem for dem, og de åt og fikk tilovers efter Herrens ord.

¹ Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Imorgen ved denne tid skal et mål fint mel være å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel i Samarias port. ² Men den høvedsmann hvis hånd kongen støttet sig på, svarte den Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvorledes skulde slikt kunne hende? Han svarte: Du skal få se det med egne øine, men ikke få ete derav.

¹⁶ Kom nogen i den tid til en haug med kornbånd som han tenkte skulde gi tyve mål, så blev det bare ti; kom nogen til persekaret for å øse op femti spann, så blev det bare tyve. ¹⁷ Jeg slo eder med kornbrand og rust og hagl i all eders henders gjerning; men I vendte eder ikke til mig, sier Herren. ¹⁸ Gi da akt på tiden fra denne dag og tilbake, fra den fire og tyvende dag i den niende måned like til den dag da Herrens tempel blev grunnlagt! Gi akt! ¹⁹ Er det ennu sæd i kornboden? Ennu har hverken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet båret noget. Men fra denne dag vil jeg velsigne.

⁹ Forbannelsen har rammet eder, og fra mig raner I, ja hele folket. ¹⁰ Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv mig på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål! ¹¹ Og jeg vil true eteren* for eders skyld, så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder; og vintreet på marken skal ikke slå feil for eder, sier Herren, hærskarenes Gud. / {* gresshoppen.}

⁷ Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.

¹⁰ Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.

¹⁶ Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! ¹⁷ De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. ¹⁸ Men han sa: Hent dem hit til mig! ¹⁹ Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. ²⁰ Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. ²¹ Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

³⁸ Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker. ³⁹ Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag. ⁴⁰ Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti. ⁴¹ Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle. ⁴² Og de åt alle og blev mette; ⁴³ og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene. ⁴⁴ Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

⁴ Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen? ⁵ Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv. ⁶ Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket. ⁷ Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut. ⁸ Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver. ⁹ Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

⁴ Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.

⁸ Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.

¹² Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.

⁵ Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat? ⁶ Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre. ⁷ Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. ⁸ En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham: ⁹ Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? ¹⁰ Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. ¹¹ Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. ¹² Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! ¹³ Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. ¹⁴ Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. ¹⁵ Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

³¹ Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete. ³² Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen; ³³ for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. ³⁴ De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød! ³⁵ Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste. ³⁶ Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke. ³⁷ Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut; ³⁸ for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig, ³⁹ og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag. ⁴⁰ For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. ⁴¹ Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen, ⁴² og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen? ⁴³ Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem! ⁴⁴ Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag. ⁴⁵ Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig. ⁴⁶ Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. ⁴⁷ Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. ⁴⁸ Jeg er livsens brød. ⁴⁹ Eders fedre åt manna i ørkenen og døde; ⁵⁰ dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø. ⁵¹ Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. ⁵² Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? ⁵³ Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. ⁵⁴ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; ⁵⁵ for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. ⁵⁶ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. ⁵⁷ Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig. ⁵⁸ Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. ⁵⁹ Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

⁶³ Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.

⁴ For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

¹⁷ og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord,

⁴ Og forhallen som lå foran huset, var tyve alen bred, svarende til bredden av huset, og hundre og tyve alen høi, og han klædde den innentil med rent gull.

¹ Folkets høvdinger bodde i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd således at hver tiende mann skulde bo i Jerusalem, den hellige stad, men de ni tiendedeler i de andre byer.

¹⁸ Levittene i den hellige stad var i alt to hundre og fire og åtti.

² For efter den hellige stad kaller de sig, og på Israels Gud stoler de*, på ham hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. / {* MIK 3, 11.}

¹ Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig.

¹⁶ Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.

²⁴ Sytti uker* er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet** og til å besegle syn og profet*** og til å salve et Aller-helligste****. / {* Med uke menes her et tidsrum av syv år.} / {** Rom 3, 21 fg.} / {*** MTT 5, 17. APO 3, 18.} / {**** Kristus; MRK 1, 24. LUK 1, 35.}

⁵³ og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

¹¹ Jesus svarte: Du hadde ingen makt over mig hvis det ikke var gitt dig ovenfra; derfor har han som overgav mig til dig, større synd.

² men forgården utenfor templet, la den være, og mål den ikke! for den er gitt til hedningene, og de skal trede ned den hellige stad i to og firti måneder.

¹⁰ Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet.

²³ for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

¹¹ For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier. ¹² De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

⁴ Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.

⁹ Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra! ¹⁰ for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig, ¹¹ og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. ¹² Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.

¹⁴ Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

¹⁴ Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?

² Da kivedes folket med Moses og sa: Gi oss vann, så vi får drikke! Moses svarte dem: Hvorfor kives I med mig? Hvorfor frister I Herren?

⁷ Og han kalte stedet Massa* og Meriba**, fordi Israels barn kivedes med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblandt oss eller ikke? / {* fristelse.} {** kiv.}

²² så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst,

¹⁶ I skal ikke friste Herren eders Gud, således som I fristet ham i Massa.

¹⁸ Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.

⁴¹ Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.

⁵⁶ Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.

⁹ hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

¹⁴ men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

²⁰ Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde* har, / {* JES 58, 8.}

¹⁵ Og nu priser vi de overmodige lykkelige; ikke alene trives de vel de som lever ugudelig, men de har satt Gud på prøve og har allikevel sloppet fri.

¹⁶ Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?

⁴² Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

³¹ Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier: ³² Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

⁹ Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.

⁹ La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

⁹ hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

⁴ I mange dager - hundre og åtti dager - viste han dem sin kongelige herlighet og rikdom og sin storhets glans og prakt.

¹¹ og fortalte dem om sin rikdom og herlighet og om sine mange sønner og likeledes alt om hvorledes kongen hadde gjort ham stor, og hvorledes han hadde ophøiet ham over fyrstene og kongens tjenere.

¹⁶ Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela. ¹⁷ Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

³⁰ Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?

⁵ Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham:

²⁶ For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?

⁵ Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk. ⁶ Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; ⁷ vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt.

²⁴ Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, ²⁵ idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden, ²⁶ og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.

²⁴ For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av,

¹⁵ Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om nogen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; ¹⁶ for alt det som er i verden, kjødets lyst og øinenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.

¹⁵ Og den syvende engel blåste, og høie røster lot sig høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.

⁷ Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier; ⁸ han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.

¹¹ Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

⁷ som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet ⁸ for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,

⁵ Jeg har gjort jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, ved min store kraft og ved min utrakte arm, og jeg gir den til ham som er den rette i mine øine. ⁶ Og nu har jeg gitt alle disse land i min tjener Nebukadnesars, Babels konges hånd; også markens dyr har jeg gitt ham til å tjene ham.

³⁷ Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren - ³⁸ overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort dig til herre over dem alle - du er hodet av gull.

³² fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete likesom oksene, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

¹⁸ Konge! Den høieste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten; ¹⁹ og for den makts skyld han hadde gitt ham, bevet og fryktet alle folk, ætter og tungemål for ham; hvem han vilde, slo han ihjel, og hvem han vilde, lot han leve, og hvem han vilde, ophøiet han, og hvem han vilde, fornedret han.

²⁶ Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. ²⁷ Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett. ²⁸ Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.

¹⁵ og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

³¹ Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

³ og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,

¹¹ om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.

²⁰ Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder. ²¹ I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

⁴ i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.

⁶ ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom.

¹⁰ Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbede ham; og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vidnesbyrd. Gud skal du tilbede! For Jesu vidnesbyrd er profet-ordets ånd.

¹⁶ Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.

⁸ Og jeg, Johannes, er den som så og hørte dette; og da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbede for den engels føtter som viste mig dette. ⁹ Og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødre profetenes medtjener og deres som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbede!

¹³ Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. ¹⁴ I skal ikke følge andre guder, av de folks guder som bor rundt omkring eder -

²⁰ Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.

¹⁴ Så frykt nu Herren og tjen ham i opriktighet og troskap, og skill eder av med de guder som eders fedre dyrket på hin side elven og i Egypten og tjen Herren!

³ Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd.

¹ Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel.

⁶ Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan.

¹² Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.

¹ Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan og stilte sig frem for Herren.

⁶ Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!

¹ Så lot han mig se Josva, ypperstepresten, som stod for Herrens engels åsyn, og Satan som stod ved hans høire side for å anklage ham. ² Men Herren sa til Satan: Herren refse dig, Satan! Herren refse dig, han som har utvalg Jerusalem! Er ikke denne mann her en rykende brand, revet ut av ilden?

²³ Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

⁷ Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

⁹ stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.

⁶ Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

⁵³ Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

² Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den. ³ Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; ⁴ og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde. ⁵ Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede;

¹³ og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

¹³ Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.

⁴³ Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

⁵³ da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.

¹⁶ Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet.

⁶ Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.

¹¹ Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen, ¹² og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!

³ Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

¹⁴ Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

¹⁷ For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.

²⁰ han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel.

¹⁴ Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring.

³¹ Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten,

²⁴ for Johannes var enda ikke kastet i fengsel.

⁴³ Efter de to dager drog han derfra til Galilea;

⁵⁴ Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.

¹⁰ Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres ætter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid. ¹¹ Deres grense gikk i vest op til Marala, støtte til Dabbeset og nådde den bekk som løper østenfor Jokneam. ¹² Mot øst, mot solens opgang, bøide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia. ¹³ Derfra gikk den mot øst, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til Rimmon, som strekker sig bort til Hannea. ¹⁴ Så svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen. ¹⁵ Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer. ¹⁶ Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.

³² For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres ætter. ³³ Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan. ³⁴ Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan. ³⁵ Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret ³⁶ og Adama og Harama og Hasor ³⁷ og Kedes og Edre'i og En-Hasor ³⁸ og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer. ³⁹ Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.

²³ Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.

²⁴ Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt?

²¹ Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

²³ Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!

³⁰ Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort. ³¹ Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten,

¹² Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.

⁴⁶ Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;

¹⁷ og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.

²⁴ Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

⁵⁹ Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

¹ For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. / {* Herren.} / {** Øvre Galilea, grenselandet mot hedningene. MTT 4, 15 fg.} ² Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

²² Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier:

¹⁵ og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.

²³ Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.

¹⁷ forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

¹⁷ forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: ¹⁸ Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene. ¹⁹ Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene; ²⁰ han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier. ²¹ Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.

⁵⁴ Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

⁵⁶ Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

³⁷ For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

⁴⁴ Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.

²⁵ Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak.

²⁸ Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster.

³⁶ For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham. ³⁷ Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget.

⁷ Så helliget de Kedes i Galilea i Naftali-fjellene og Sikem i Efra'im-fjellene og Kirjat-Arba, det er Hebron, i Juda-fjellene.

³² og av Naftali stamme: Kedes i Galilea, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Hammot-Dor med jorder og Kartan med jorder - tre byer.

¹¹ gav kong Salomo tyve byer i Galilea til kongen i Tyrus Hiram, som hadde hjulpet ham med sedertre og cypresstre og gull, så meget han ønsket.

²⁹ I Israels konge Pekahs dager kom kongen i Assyria Tiglat-Pileser og tok Ijon og Abel-Bet-Ma'aka og Janoah og Kedes og Hasor og Gilead og Galilea, hele Naftalis land; og han bortførte innbyggerne til Assyria.

¹ For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. / {* Herren.} / {** Øvre Galilea, grenselandet mot hedningene. MTT 4, 15 fg.}

⁵ Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

²² et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!

²² det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

¹⁹ Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

¹⁰ De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern, ¹¹ fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd. ¹² Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper. ¹³ Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. ¹⁴ Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

² Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

⁶ Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene, ⁷ forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.

¹ Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig. ² Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig, ³ og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig.

¹⁶ Gi Herren eders Gud ære, før han lar det bli mørkt, og før eders føtter støter sig på de mørke fjell! I venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, lar det bli til belgmørke!

⁸ Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!

⁸ Gled eder ikke over mig, I mine fiender! Når jeg er falt, står jeg op igjen; når jeg sitter i mørket, er Herren lys for mig.

⁷⁸ for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss, ⁷⁹ for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

³² et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

² og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

¹³ Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

⁷ Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!

¹² Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

⁹ Den som har ører, han høre!

¹¹ Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.

²⁴ En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;

⁴⁷ Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;

¹ Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

³² jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

² og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.

¹¹ Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær! ¹² Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by. ¹³ Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske. ¹⁴ Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.

⁷ Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

¹⁰ Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.

⁴⁷ og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

³⁸ Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!

¹⁹ Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,

¹⁸ Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.

³⁰ Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,

²¹ idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

²⁰ men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.

²⁵ så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten ²⁶ og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.

¹ La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

¹ Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.}

¹⁰ Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten!

¹¹ Fra Sefam skal grensen gå ned til Ribla østenfor Ajin og derfra gå videre ned til den når fjellskråningen østenfor Kinnerets sjø*. / {* d.e. Gennesarets sjø.}

¹⁷ og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarks-havet - Salthavet - nedenfor Pisga-liene, mot øst.

¹¹ Og Herrens engel kom og satte sig under den ek som står i Ofra, der hvor Joas av Abiesers ætt rådet. Gideon, hans sønn, stod da og tresket hvete i vinpersen for å berge den for midianittene. ¹² Og Herrens engel åpenbarte sig for ham og sa til ham: Herren er med dig, du djerve kjempe!

¹⁹ Da han nu gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløie; tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte par; og Elias gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham. ²⁰ Da forlot han oksene og sprang efter Elias og sa: La mig først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge dig! Han svarte: Vel, gå hjem! For hvad har jeg vel gjort med dig? ²¹ Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser* og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham. / {* dem han hadde pløid med.}

⁷⁰ Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene; ⁷¹ fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. ⁷² Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.

¹⁴ Da svarte Amos Amasja således: Jeg er ikke nogen profet, heller ikke disippel av nogen profet; jeg er bare en fehyrde, som sanker frukten av morbærtreet. ¹⁵ Men Herren tok mig fra hjorden, og Herren sa til mig: Gå og vær profet for mitt folk Israel!

¹⁶ Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus. ¹⁷ Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd. ¹⁸ Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd.

² Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror;

²⁹ Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

¹⁸ Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

¹⁶ Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; ¹⁷ og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! ¹⁸ Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. ¹⁹ Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten, ²⁰ og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

³¹ Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

¹ Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen, ² da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene. ³ Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket. ⁴ Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett! ⁵ Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. ⁶ Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet. ⁷ Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke. ⁸ Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann. ⁹ For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått; ¹⁰ likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker. ¹¹ Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

¹⁴ Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus

⁴⁰ Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time. ⁴¹ En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror; ⁴² han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.

¹ Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;

⁸ En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

¹ Siden åpenbarte Jesus sig atter for disiplene ved Tiberias-sjøen; og han åpenbarte sig på denne måte:

²⁷ men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme, ²⁸ og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, ²⁹ forat intet kjød skal rose sig for Gud.

⁹ Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken* kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. / {* d.e. den store bekk; ESK 47, 5.} ¹⁰ Og det skal stå fiskere ved havet* fra En-Gedi til En-Egla'im; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav. / {* det Døde Hav.}

²² Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

⁹ Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

²⁴ Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

²¹ Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

¹⁷ og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! ¹⁸ Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

¹⁴ Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

²⁷ Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!

⁵⁹ Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

⁴³ Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.

²⁶ Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

²² Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? Følg du mig!

²⁰ og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven; ²¹ for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov; ²² for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

¹⁶ Men la så være at jeg ikke var eder til byrde, men jeg var listig og fanget eder med svik!

²¹ Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser* og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham. / {* dem han hadde pløid med.}

⁶⁰ Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

³⁷ Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd,

²⁷ Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

²⁸ Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig. ²⁹ Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, ³⁰ uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv. ³¹ Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

²⁸ Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig. ²⁹ Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld ³⁰ uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

¹⁶ efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,

¹ Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell.

²⁰ Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. ²¹ Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

³⁷ Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

¹⁷ og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

³⁷ Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

² Simon Peter og Tomas, det er tvilling, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus' sønner og to andre av hans disipler var sammen.

² Jakob, Johannes' bror, avlivet han med sverd,

⁹ han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. ¹⁰ Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.

²⁰ og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

⁵⁹ Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! ⁶⁰ Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!

²⁶ Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

³³ Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

¹⁶ Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.

⁸ De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

³ Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

¹⁶ Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han, ¹⁷ forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

³⁵ Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

⁷ Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! ⁸ Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.

⁵ blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

⁹ Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.

¹⁹ Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.

⁵⁴ Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?

¹⁴ Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

³⁰ Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, ³¹ så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

¹⁴ Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

³² Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte; ³³ og hele byen var samlet for døren. ³⁴ Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

³⁹ Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

¹⁰ for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

² Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!

⁶ og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.

¹⁵ Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle. ¹⁶ Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. ¹⁷ Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: ¹⁸ Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet,

⁴⁰ Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem. ⁴¹ Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias.

⁴³ Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt. ⁴⁴ Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.

¹⁷ Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:

¹⁷ Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,

²² Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

¹ Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,

¹¹ Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.

⁹ og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!

¹⁰ Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;

¹ Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste

¹ Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.

²⁰ Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt.

¹⁵ så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom. ¹⁶ Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.

¹³ Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem, ¹⁴ og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn. ¹⁵ Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn; ¹⁶ for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld. ¹⁷ Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd. ¹⁸ Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt, ¹⁹ og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus. ²⁰ Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn. ²¹ Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene. ²² Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias. ²³ Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel; ²⁴ men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel; ²⁵ men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv. ²⁶ Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel. ²⁷ Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn. ²⁸ Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem ²⁹ og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel; ³⁰ men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus. ³¹ Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp. ³² Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda. ³³ Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden. ³⁴ Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op, ³⁵ og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren. ³⁶ I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas*; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser. / {* en hind.} ³⁷ Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal. ³⁸ Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss! ³⁹ Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem. ⁴⁰ Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op. ⁴¹ Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem. ⁴² Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren. ⁴³ Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.

³⁸ hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.

⁴ Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.

²⁵ Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

¹⁵ og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

²⁶ og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.

²⁷ Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.

⁶ Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem.

³¹ Han var visere enn alle mennesker - visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda, og hans navn var kjent blandt alle hedningefolkene rundt omkring.

¹ Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, som skyldtes Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter.

¹⁷ og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

²³ Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket,

⁶ Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

¹³ Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund. ¹⁴ Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber; ¹⁵ og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham. ¹⁶ Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

²⁸ Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

² Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt. ³ Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud. ⁴ Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? ⁵ For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? ⁶ Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! ⁷ Og han stod op og gikk hjem til sitt hus. ⁸ Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

²⁶ Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

³¹ Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring. ³² Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

²² Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.

¹ På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

²² Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

¹⁵ Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

¹⁸ Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund.

²⁸ Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

³² Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

³ Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

² Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd. ³ Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker; ⁴ for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham, ⁵ og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener. ⁶ Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham, ⁷ og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig! ⁸ For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd! ⁹ Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange. ¹⁰ Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden. ¹¹ Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet, ¹² Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem! ¹³ Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen. ¹⁴ Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt. ¹⁵ Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet. ¹⁶ Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene. ¹⁷ Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker. ¹⁸ Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

² Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

³³ Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst: ³⁴ Å, hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! ³⁵ Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham.

¹⁵ Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;

²⁷ Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene. ²⁸ Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke! ²⁹ For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene. ³⁰ Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham. ³¹ Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen. ³² Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov. ³³ Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet. ³⁴ Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden. ³⁵ Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet. ³⁶ Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst. ³⁷ Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.

²¹ Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²³ og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.

⁴¹ Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.

¹ Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

¹ Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

¹⁵ Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

² Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

⁷ Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham, ⁸ og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

²⁰ Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

¹⁹ Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.