Matthew 24:6 Cross References - Norwegian

⁶ Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

¹ Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? ² Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. ³ Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.

¹ Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.} ² Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. ³ Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

⁷ Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.

¹² I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hvad det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for. ¹³ Herren, hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel. ¹⁴ Og han skal bli til en helligdom og til en snublesten og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.

² Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

³ Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit. ⁴ Sett eders lit til Herren til alle tider! For i Herren, Israels Gud, har vi en evig klippe.

²⁰ Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene efter dig! Skjul dig et lite øieblikk, inntil vreden går over! ²¹ For se, Herren går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mere dekke sine drepte.

¹⁹ Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel! ²⁰ Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt; brått er mine telt ødelagt, i et øieblikk mine telttepper. ²¹ Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd? ²² For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke.

²² Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende. ²³ Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter! ²⁴ Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes.

¹⁵ Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse. ¹⁶ Fra Dan høres hans hesters fnysen, ved lyden av hans veldige gangeres vrinsken bever hele landet; og de kommer og fortærer landet og alt som i det er, byen og dem som bor i den.

⁶ Ve! Du Herrens sverd, hvor lenge vil du være urolig? Far i din skjede, hvil dig og vær stille!

²⁴ Og jeg vil la de verste av hedningene komme, og de skal ta deres hus i eie, og jeg vil gjøre ende på de frekkes stolthet, og deres helligdommer skal vanhelliges. ²⁵ Det skal komme redsel, og de skal søke frelse, men der er ingen. ²⁶ Ulykke på ulykke skal komme, og rykte på rykte skal opstå, og de skal søke efter syn hos profeten, og lov skal ikke være å finne hos presten eller råd hos de gamle;

¹⁷ Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det, ¹⁸ og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget. ¹⁹ Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det, ²⁰ og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet. ²¹ For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det!

⁹ Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren: Si: Et sverd, et sverd er hvesset, og slipt er det og. ¹⁰ Til å slakte er det hvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulde vi glede oss, du min sønns stamme* som forakter alt tre**? / {* d.e. Israels folk.} / {** d.e. all tukt; ESK 21, 13.} ¹¹ Det skulde slipes for å tas i hånd; det er hvesset dette sverd, og det er slipt for å gis i en drapsmanns hånd. ¹² Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster; de blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå dig på lenden! ¹³ For en prøvelse er for hånden, og hvad skulde den ramme, om ikke den stamme som forakter tukt? sier Herren, Israels Gud. ¹⁴ Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverd som slår mange ihjel, dette sverd som slår den store* ihjel, det som truer dem på alle kanter. / {* d.e. kongen; ESK 21, 25.} ¹⁵ Forat hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets* porter; akk, det er gjort til å lyne, skjerpet til å slakte. / {* Jerusalems.}

²⁸ Og du menneskesønn, spå og si: Så sier Herren, Israels Gud, om Ammons barn og om deres hånsord*: Du skal si: Et sverd, et sverd er draget, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne, / {* ESK 25, 3.}

²⁴ Sytti uker* er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet** og til å besegle syn og profet*** og til å salve et Aller-helligste****. / {* Med uke menes her et tidsrum av syv år.} / {** Rom 3, 21 fg.} / {*** MTT 5, 17. APO 3, 18.} / {**** Kristus; MRK 1, 24. LUK 1, 35.} ²⁵ Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet*, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel**. / {* Kristus.} / {** NEH 2, 7-9; 3, 1 fg. 4, 9 fg.} ²⁶ Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes* og intet ha**, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet. / {* JES 53, 8.} / {** intet herredømme; MTT 26, 56.} ²⁷ Og én uke skal gjøre pakten* fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre**, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme***, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges. / {* HEB 7, 22; 8, 6. MTT 26, 28.} / {** HEB 10, 9.} / {*** DNL 8, 13. MTT 24, 15.}

¹ jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år. / [DNL 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.] ² Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger* i Persia, og den fjerde** skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike. / {* Kambyses, Smerdes og Darius Hystaspis.} / {** Xerxes.} ³ Så skal det opstå en veldig konge*, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. / {* Aleksander den store.} ⁴ Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem. ⁵ Og Sydens konge* skal bli mektig, og en av hans fyrster** skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike. / {* Egyptens konge, Ptolemeus Lagi.} / {** Syrias konge, Seleukus Nikator.} ⁶ Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge* for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han** eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne***, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid. / {* den egyptiske konge Ptolemeus Filadelfus gav den syriske konge Antiokus Teos sin datter Berenike til ekte.} / {** Ptolemeus.} / {*** Antiokus, Berenike og hennes venner blev drept.} ⁷ Men et av skuddene fra hennes røtter* skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges** festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt. / {* Ptolemeus Euergetes, en bror av Berenike.} / {** Nordens konge er den syriske konge Seleukus Kallinikus.} ⁸ Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred. ⁹ Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen*. / {* Kallinikus' tog mot Egypten mislyktes aldeles.} ¹⁰ Og hans sønner* skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning**. / {* Kallinikus' sønner, Seleukus Keraunus og Antiokus den store.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filopators festning Rafia.} ¹¹ Da skal Sydens konge* bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans* hånd. / {* Ptolemeus Filopator.} ¹² Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten. ¹³ Og Nordens konge* skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd. / {* Antiokus den store. DNL 11, 10.} ¹⁴ Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge*, og voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle. / {* Egyptens konge Ptolemeus Epifanes.} / {** ugudelige jøder som falt fra Egypten og holdt sig til Antiokus.} ¹⁵ Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning*, og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans** utvalgte mannskap har kraft til å holde stand. / {* Sidon.} / {** Egyptens konges.} ¹⁶ Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land* og føre ødeleggelse med sig. / {* DNL 8, 9.} ¹⁷ Og han* skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt**, men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter***, skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham. / {* Antiokus den store.} / {** imot Egyptens konge.} / {*** Kleopatra, datter av Antiokus.} ¹⁸ Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører* skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv. / {* Lucius Scipio.} ¹⁹ Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til. ²⁰ Og på hans plass skal det opstå en* som skal la en skattekrever** dra gjennem rikets pryd***; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig****. / {* Seleukus Filopator, konge i Syria.} / {** Heliodorus.} / {*** Judea.} / {**** Seleukus blev drept med gift av Heliodorus.} ²¹ Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske*, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik. / {* Antiokus Epifanes, som hadde vært gissel hos romerne.} ²² Og de oversvømmende hærer* skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten**; / {* d.e. den egyptiske hær.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filometor.} ²³ for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk. ²⁴ Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid. ²⁵ Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham. ²⁶ De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall. ²⁷ Begge konger* har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer. / {* Ptolemeus Filometor og Antiokus.} ²⁸ Han* skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land. / {* Antiokus.} ²⁹ Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang; ³⁰ for skib fra Kittim* skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt. / {* d.e. romerske. DNL 11, 28.} ³¹ Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg*, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet. / {* d.e. templet.} ³² Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. ³³ Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang. ³⁴ Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt. ³⁵ Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer. ³⁶ Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet. ³⁷ På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst* eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle. / {* en især av kvinner dyrket avgud.} ³⁸ Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting; ³⁹ og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn. ⁴⁰ Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem. ⁴¹ Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn. ⁴² Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda. ⁴³ Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge. ⁴⁴ Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange. ⁴⁵ Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.

¹⁶ Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.} ¹⁷ For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.} ¹⁸ Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

¹⁴ Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

⁵⁴ Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

⁷ Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. ⁸ For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

⁹ Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

¹⁹ Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

³⁷ For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

¹ Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!

²⁷ Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!

²⁴ Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave. ²⁵ Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig. ²⁶ Men vi skal strande på en eller annen ø.

² at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.

¹⁴ Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter, ¹⁵ og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,