John 6:15 Cross References - Norwegian

¹⁵ Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

²² Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. ²³ Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. ²⁴ Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. ²⁵ Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. ²⁶ Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. ²⁷ Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! ²⁸ Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! ²⁹ Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. ³⁰ Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! ³¹ Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? ³² Og da de steg i båten, la vinden sig. ³³ Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

⁴⁵ Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted. ⁴⁶ Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede. ⁴⁷ Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land. ⁴⁸ Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem. ⁴⁹ Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek; ⁵⁰ for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! ⁵¹ Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring. ⁵² For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

⁹ Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

³⁸ Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

²⁴ men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle, ²⁵ og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.

⁴¹ Jeg tar ikke ære av mennesker;

³ Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.

¹⁵ Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene. ¹⁶ Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen, ¹⁷ og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem. ¹⁸ Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind. ¹⁹ Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde. ²⁰ Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke! ²¹ Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

³ Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! ⁴ for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!

¹² Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem, ¹³ tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ¹⁴ Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er: ¹⁵ Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.

³⁶ Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden.

¹³ Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.