Job 11:12 Cross References - Norwegian

¹² og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}

¹³ han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

⁵ Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

² Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut. ³ Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

¹⁴ Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

²⁸ Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

⁵ Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder? ⁶ De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter. ⁷ Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem. ⁸ Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

⁵ For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.

⁹ Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela. ¹⁰ Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

²² da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

⁶ Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

¹⁸ Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;

²⁴ Lik et villesel som er vant til ørkenen, snapper hun efter været i sin sjels attrå; hennes brynde - hvem kan dempe den? Alle de som søker henne, slipper å løpe sig trette; i hennes måned finner de henne.

²² Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,

¹⁶ Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!

¹⁸ Ingen dåre sig selv! Om nogen iblandt eder tykkes sig å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis; ¹⁹ for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt, ²⁰ og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.

³ blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.

²⁰ Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

¹³ Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! ¹⁴ Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! ¹⁵ Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; ¹⁶ for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. ¹⁷ Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.