Jeremiah 6:16 Cross References - Norwegian

¹⁶ Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.

⁷ Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det - dine gamle, de vil si dig det.

⁵ Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!

²⁰ Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde* har, / {* JES 58, 8.}

¹² han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre.

²¹ og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den!

²⁵ La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Forgjeves! Nei! Jeg elsker fremmede, og efter dem vil jeg gå.

²³ men dette var det bud jeg gav dem: Hør på min røst! Så vil jeg være eders Gud, og I skal være mitt folk, og I skal vandre på alle de veier jeg byder eder, så det må gå eder vel.

¹² Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, hårde hjerte.

¹⁵ Men mitt folk har glemt mig, det brenner røkelse for de falske guder; og de førte dem til fall på deres veier, de gamle veier, så de gikk på stier, på uryddede veier,

²¹ Jeg talte til dig i din trygghet; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst.

¹⁶ Vi vil ikke høre på dig i det du har talt til oss i Herrens navn,

⁴ Kom i hu Mose, min tjeners lov, som jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud!

²⁸ Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! ²⁹ Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

²⁸ Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård! ²⁹ Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk. ³⁰ Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke. ³¹ Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I. ³² For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.

²⁹ Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!

³⁹ I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

⁴⁶ For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; ⁴⁷ men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

³⁵ Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

¹⁷ Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.

¹¹ Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.

¹ Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet? ² For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud; ³ for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet; ⁴ men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet; ⁵ den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet. ⁶ Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

¹² og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

⁶ Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham,

¹² forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.

² For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.