Acts 25:3 Cross References - Norwegian

³ med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien.

¹⁹ Men nogen sifitter drog op til Saul i Gibea og sa: David holder sig skjult hos oss i fjellborgene i skogen, på Kakilahaugen sønnenfor ørkenen. ²⁰ Så kom nu her ned, konge, så sant det er din attrå å komme her ned, og vi skal sørge for å overgi ham i kongens hånd. ²¹ Saul svarte: Velsignet være I av Herren, fordi I har medynk med mig!

³² Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham; ³³ Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

² Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel! ³ Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop, ⁴ som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord, ⁵ for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke. ⁶ De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

¹ Til sangmesteren; en salme av David. ² Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn, ³ som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig! ⁴ De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela. ⁵ Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!

¹⁸ Da sa de: Kom og la oss uttenke onde råd mot Jeremias! For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud. Kom, la oss slå ham med tungen og ikke akte på noget av hans ord!

⁴ Da sa høvdingene til kongen: La denne mann drepe, fordi han får de stridsmenn som er blitt tilbake i denne by, og alt folket til å la hendene synke ved at han taler slike ord til dem! For denne mann søker ikke folkets vel, han søker dets ulykke.

²³ Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike. ²⁴ Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode. ²⁵ Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.

⁸ Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham. ⁹ Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet. ¹⁰ Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham. ¹¹ Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus. ¹² Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre. ¹³ Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen ¹⁴ og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for; ¹⁵ Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden. ¹⁶ Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. ¹⁷ Men på høitiden måtte han gi dem én fri. ¹⁸ De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! ¹⁹ Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord. ²⁰ Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri. ²¹ Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham! ²² Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. ²³ Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. ²⁴ Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

³ Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.

² og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.

²⁴ men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;

¹² Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus. ¹³ Det var mere enn firti som således sammensvor sig, ¹⁴ og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus; ¹⁵ nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.

⁹ Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn; ¹⁰ det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det, ¹¹ og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.

⁸ Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.