1 Corinthians 11:32 Cross References - Norwegian

³² men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

⁵ Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig,

¹⁷ Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe! ¹⁸ For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

¹⁸ for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd. ¹⁹ Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben. ²⁰ Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat. ²¹ Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare; ²² hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler. ²³ Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei, ²⁴ da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger. ²⁵ Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager. ²⁶ Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake. ²⁷ Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke; ²⁸ han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst. ²⁹ Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann ³⁰ for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

³¹ For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er; ³² det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

¹² Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov ¹³ for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

¹⁸ Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.

⁵ Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.

²⁸ Og du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på Herrens, sin Guds røst og ikke tatt imot tukt; redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn.

² Den hører ikke på nogens røst, tar ikke mot tukt; til Herren setter den ikke sin lit, til sin Gud holder den sig ikke nær.

¹⁹ Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,

³⁰ Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

⁵ og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; ⁶ for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av. ⁷ Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? ⁸ Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner. ⁹ Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve? ¹⁰ For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet. ¹¹ All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.

¹⁹ Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde;

¹⁹ Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig!