Bible verses about "politics" | Norwegian

¹⁴ Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over mig, likesom alle de folk som bor rundt omkring mig, ¹⁵ da skal du sette den til konge over dig som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over dig, du må ikke sette over dig en fremmed mann, en som ikke er din bror.

¹⁸ Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;

²⁰ For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser,

¹¹ og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder, ¹² forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.

¹⁷ Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

⁷ Når det er en fattig hos dig, blandt dine brødre i nogen av byene i det land som Herren din Gud gir dig, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror; ⁸ men du skal lukke op din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til. ⁹ Vokt dig at det ikke kommer en ond tanke op i ditt hjerte, så du sier: Nu er det snart det syvende år, eftergivelses-året, og du ser med onde øine på din fattige bror og ikke gir ham noget! For da kommer han til klage over dig til Herren, og du fører synd over dig. ¹⁰ Du skal gjerne gi ham, og det skal ikke gjøre ditt hjerte ondt når du gir ham; for da skal Herren din Gud velsigne dig i alt ditt arbeid og i alt det du tar dig fore. ¹¹ For fattige kommer det alltid til å være i landet; derfor byder jeg dig og sier: Du skal lukke op din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land.

¹² Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.

²⁴ Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.

²⁹ Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.

¹⁷ Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? ¹⁸ Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere? ¹⁹ Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning. ²⁰ Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? ²¹ De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

⁹ men dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde dig fra; for de er unyttige og gagnløse.

¹ Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, ² for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.

¹ Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud, ² så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom. ³ For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; ⁴ for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. ⁵ Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens. ⁶ Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette. ⁷ Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!