Bible verses about "job" | Norwegian

¹⁰ Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte. ¹¹ Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte* og hver en gullring. / {* 1MO 33, 19.} ¹² Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første*, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. / {* JBS 1, 3; 8, 7.} ¹³ Og han fikk syv sønner og tre døtre. ¹⁴ Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk. ¹⁵ Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre. ¹⁶ Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.

²⁴ Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

¹ Da svarte Job Herren og sa: ² Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig. ³ Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte. ⁴ Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. ⁵ Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig. ⁶ Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

¹⁶ Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.

⁷ Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn, og han slo Job med onde bylder fra fotsålen til issen. ⁸ Og han tok sig et potteskår og skrapte sig med, der han satt midt i asken. ⁹ Da sa hans hustru til ham: Holder du dig ennu like ulastelig? Si Gud farvel og dø! ¹⁰ Men han svarte: Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde? Under alt dette syndet Job ikke med sine leber.

¹³ Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

²⁰ Da reiste Job sig og sønderrev sin kappe og klipte håret av sitt hode og kastet sig ned på jorden og tilbad ²¹ og sa: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet! ²² Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.

¹ I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.