Bible verses about "empathy" | Norwegian

³⁶ Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. ³⁷ Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve ³⁸ og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. ³⁹ Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. ⁴⁰ Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! ⁴¹ En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;

³³ Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa: ³⁴ Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se! ³⁵ Jesus gråt.

⁴² da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? ⁴³ Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. ⁴⁴ Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; ⁴⁵ du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; ⁴⁶ du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. ⁴⁷ Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. ⁴⁸ Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt. ⁴⁹ Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder? ⁵⁰ Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!

³⁴ Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. ³⁵ Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.

² Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov!

³ Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud, ⁴ han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!

¹⁴ Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen. ¹⁵ For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. ¹⁶ La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.

³ Kom fangene i hu som deres medfanger, dem som lider ondt, siden I og selv er i legemet!

²⁹ Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

²⁶ Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.

³ ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

¹² Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet,

¹² Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.

⁸ Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,

¹² Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

³² men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!

¹⁵ Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!