Bible verses about "challenges" | Norwegian

⁴⁵ David svarte filisteren: Du kommer mot mig med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot dig i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.

³⁰ og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.

¹⁶ For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;

¹ Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;

¹ For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet ² og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet, ³ og de åt alle den samme åndelige mat ⁴ og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus; ⁵ allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen. ⁶ Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. ⁷ Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke! ⁸ La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen! ⁹ La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger! ¹⁰ Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren! ¹¹ Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. ¹² Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller! ¹³ Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den. ¹⁴ Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen! ¹⁵ Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier! ¹⁶ Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme? ¹⁷ Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød. ¹⁸ Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret? ¹⁹ Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til? ²⁰ Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder. ²¹ I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord. ²² Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han? ²³ Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger. ²⁴ Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste! ²⁵ Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det; ²⁶ for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til. ²⁷ Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det. ²⁸ Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld! ²⁹ Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? ³⁰ Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for? ³¹ Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære! ³² Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet, ³³ likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.

⁹ Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

¹⁷ Men det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder op og stå og se på hvorledes Herren frelser eder, I fra Juda og Jerusalem! Frykt ikke og reddes ikke! Dra ut imot dem imorgen, og Herren skal være med eder.

¹ En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet. ² Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. ³ Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ⁴ Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. ⁵ Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. ⁶ Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

¹⁸ Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

¹⁰ Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;

¹³ Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

⁵ Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig,

¹³ jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.

⁶ Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;

⁸ idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende, ⁹ forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort -

² Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, ³ da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; ⁴ men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.