Psalms 24:2 Cross References - Norwegian

² For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.

⁹ Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så. ¹⁰ Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

²² Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

⁴ Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

⁸ Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv, ⁹ da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp ¹⁰ og merket av en grense for det og satte bom og dører ¹¹ og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

⁶ Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.

¹ Herren er blitt konge, han har klædd sig i høihet; Herren har klædd sig, har omgjordet sig med styrke, og jorderike står fast, det rokkes ikke.

⁴ han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

¹⁰ Si blandt hedningene: Herren er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet.

⁵ Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. ⁶ Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

⁶ ham som strakte jorden over vannene, for hans miskunnhet varer evindelig;

²² Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den.

¹¹ Således skal I si til dem*: De guder som ikke har gjort himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen. / {* hedningefolkene.} ¹² Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand. ¹³ Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse, han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer. ¹⁴ Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand, hver gullsmed har skam av det utskårne billede; for hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem. ¹⁵ De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne. ¹⁶ Ikke er han som er Jakobs del*, lik dem; for han er den som har skapt alle ting, og Israel er den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. / {* d.e. Herren; 5MO 4, 19. 20; 32, 9. SLM 16, 5; 119, 57.}

⁵ For de som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennem vann ved Guds ord, ⁶ og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen. ⁷ Men de himler som nu er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de opholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.