Psalms 127:1 Cross References - Norwegian

¹ En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

¹⁰ Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg skal trygge hans kongetrone over Israel for all tid. ¹¹ Så være nu Herren med dig, min sønn, og vær lykkelig og bygg Herrens, din Guds hus, således som han har lovt om dig!

¹⁰ Så se nu til, for Herren har utvalgt dig til å bygge et hus til helligdom; vær frimodig og gå til verket!

²⁰ Så sa David til sin sønn Salomo: Vær frimodig og sterk og gå til verket, frykt ikke og vær ikke redd! For Gud Herren, min Gud, er med dig; han vil ikke slippe dig og ikke forlate dig, før alt arbeid for tjenesten ved Herrens hus er fullført.

¹⁹ Og gi min sønn Salomo et udelt hjerte til å holde dine bud, dine vidnesbyrd og dine lover og utføre det alt sammen og bygge den herlige bygning som jeg har samlet forråd til.

¹⁶ En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. ¹⁷ Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. ¹⁸ Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,

¹ Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

⁶⁹ Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.

¹ En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

¹ En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

³ Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. ⁴ Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. ⁵ Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

¹ En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

¹ En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

¹ En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

¹ En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

¹ En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;

¹¹ Fremdeles så jeg under solen at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få sig brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle.

⁵ De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker - op, I høvdinger, smør skjoldene! ⁶ For så sa Herren til mig: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde. ⁷ Og ser han et tog av ryttere, par efter par, et tog av asener, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøie akt. ⁸ Da ropte han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt; ⁹ men se der! Der kommer et tog av ridende menn, par av ryttere! - Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel, og alle dets guders billeder har han* knust og kastet til jorden. / {* fienden. JER 51, 8. ÅPE 14, 8; 18, 2. 10.} ¹⁰ Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder. ¹¹ Utsagn om Duma*. Til mig roper de fra Se'ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten? / {* d.e. dødsstillhet; således kalles her Edom på grunn av den fullstendige ødeleggelse som skal ramme det.} ¹² Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre*, så spør - kom igjen! / {* senere.}

³ Jeg, Herren, er dens vokter, hvert øieblikk vanner jeg den; forat ikke nogen skal hjemsøke den, vokter jeg den dag og natt.

¹⁰ Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove;

⁶ På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere*; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren**, unn eder ingen ro! / {* JES 52, 8.} / {** om hans løfter.}

¹² Løft banner mot Babels murer, hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har både tenkt ut og setter i verk det som han har talt imot Babels innbyggere.

³¹ Løper løper mot løper og bud mot bud for å melde Babels konge at hans stad er inntatt på alle kanter,

² Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig, ³ og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket, ⁴ men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode; ⁵ han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv. ⁶ Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. ⁷ Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig. ⁸ Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. ⁹ Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

⁴ Da spurte jeg: Hvad kommer disse her for? Han svarte: Hornene har adspredt Juda, således at ingen vågde å løfte sitt hode, og nu er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolk som har løftet horn mot Juda land for å adsprede det. ⁵ Så løftet jeg mine øine op og fikk se en mann som hadde en målesnor i sin hånd.

⁷ derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.

⁹ For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning. ¹⁰ Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! ¹¹ For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. ¹² Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå, ¹³ da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. ¹⁴ Om det verk som en har bygget, står sig, da skal han få lønn; ¹⁵ om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennem ild.

¹⁴ men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;

¹¹ jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.