Psalms 106:14 Cross References - Norwegian

¹⁴ men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

² Da kivedes folket med Moses og sa: Gi oss vann, så vi får drikke! Moses svarte dem: Hvorfor kives I med mig? Hvorfor frister I Herren?

⁴ Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete!

³³ Men mens kjøttet ennu var mellem deres tenner, før det var helt fortært, optendtes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blandt folket. ³⁴ Og de kalte dette sted Kibrot Hatta'ava*, fordi de der begravde dem som hadde vært så lystne. / {* lystenhets graver.}

²² så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst,

²² Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede.

¹⁸ Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst. ¹⁹ Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen? ²⁰ Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?

³⁰ De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,

⁴⁰ Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder! ⁴¹ Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.

⁸ Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen, ⁹ hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

⁶ Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

⁹ La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

⁸ da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, ⁹ hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år; ¹⁰ derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,