Numbers Cross References - Norwegian

¹ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa: ² Ta op manntall over hele Israels barns menighet efter deres ætter og familier og skriv op deres navn - alle som er av mannkjønn, en for en, ³ fra tyveårsalderen og opover; alle dem i Israel som kan dra ut i krig, skal I mønstre, hær efter hær, du og Aron. ⁴ I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier. ⁵ Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn, ⁶ for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn, ⁷ for Juda: Nahson, Amminadabs sønn, ⁸ for Issakar: Netanel, Suars sønn, ⁹ for Sebulon: Eliab, Helons sønn, ¹⁰ for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn, ¹¹ for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn, ¹² for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn, ¹³ for Aser: Pagiel, Okrans sønn, ¹⁴ for Gad: Eljasaf, De'uels sønn, ¹⁵ for Naftali: Akira, Enans sønn. ¹⁶ Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener. ¹⁷ Da lot Moses og Aron disse menn, som var nevnt ved navn, komme, ¹⁸ og de samlet hele menigheten på den første dag i den annen måned; og de lot sig innføre i ættelistene med sine navn, efter sine ætter og familier, fra tyveårsalderen og opover, en for en, ¹⁹ således som Herren hadde befalt Moses; og han mønstret dem i Sinai ørken. ²⁰ Efterkommerne av Rubens sønner - han som var Israels førstefødte - opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²¹ så mange som blev mønstret av Rubens stamme, var seks og firti tusen og fem hundre. ²² Efterkommerne av Simeons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, så mange av dem som blev mønstret, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²³ så mange som blev mønstret av Simeons stamme, var ni og femti tusen og tre hundre. ²⁴ Efterkommerne av Gads sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁵ så mange som blev mønstret av Gads stamme, var fem og firti tusen, seks hundre og femti. ²⁶ Efterkommerne av Judas sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁷ så mange som blev mønstret av Juda stamme, var fire og sytti tusen og seks hundre. ²⁸ Efterkommerne av Issakars sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁹ så mange som blev mønstret av Issakars stamme, var fire og femti tusen og fire hundre. ³⁰ Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³¹ så mange som blev mønstret av Sebulons stamme, var syv og femti tusen og fire hundre. ³² Josefs barn: Efterkommerne av Efra'ims sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³³ så mange som blev mønstret av Efra'ims stamme, var firti tusen og fem hundre; ³⁴ efterkommerne av Manasses sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁵ så mange som blev mønstret av Manasse stamme, var to og tretti tusen og to hundre. ³⁶ Efterkommerne av Benjamins sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁷ så mange som blev mønstret av Benjamins stamme, var fem og tretti tusen og fire hundre. ³⁸ Efterkommerne av Dans sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁹ så mange som blev mønstret av Dans stamme, var to og seksti tusen og syv hundre. ⁴⁰ Efterkommerne av Asers sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴¹ så mange som blev mønstret av Asers stamme, var en og firti tusen og fem hundre. ⁴² Efterkommerne av Naftalis sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴³ så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre. ⁴⁴ Dette var de som blev mønstret, de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret, og høvdingene var tolv i tallet, en for hver stamme. ⁴⁵ Og alle de av Israels barn som blev mønstret efter sine familier, fra tyveårsalderen og opover, alle i Israel som kunde dra ut i krig, ⁴⁶ så mange som blev mønstret, var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti; ⁴⁷ Men levittene efter sin fedrenestamme blev ikke mønstret sammen med dem. ⁴⁸ For Herren talte til Moses og sa: ⁴⁹ Bare Levi stamme skal du ikke mønstre, og over dem skal du ikke opta manntall sammen med de andre Israels barn. ⁵⁰ Men du skal sette levittene over vidnesbyrdets tabernakel og over alle dets redskaper og over alt som hører til; de skal bære tabernaklet og alle dets redskaper, og de skal tjene ved tabernaklet og leire sig rundt omkring det. ⁵¹ Når tabernaklet skal bryte op, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal leire sig, skal levittene reise det op; kommer nogen fremmed*; / {* d.e. en som ikke er levitt.} ⁵² Israels barn skal leire sig, hver i sin leir og hver ved sitt banner, hær for hær. ⁵³ Men levittene skal leire sig rundt omkring vidnesbyrdets tabernakel, forat det ikke skal komme vrede over Israels barns menighet; og levittene skal ta vare på det som er å vareta ved vidnesbyrdets tabernakel. ⁵⁴ Og Israels barn gjorde så; de gjorde i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.

¹ På tremåneders-dagen efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, kom de til Sinai ørken.

²² Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn.

² I den første måned, på den første dag i måneden, skal du reise tabernaklet, sammenkomstens telt.

¹⁷ I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist.

¹ Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt og sa:

³⁴ Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai berg og bød ham kunngjøre for Israels barn.

¹ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, i den første måned, og sa:

¹¹ Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel, ¹² og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.

¹ I det fire hundre og åttiende år efter Israels barns utgang av Egyptens land, i måneden siv - det er den annen måned - i det fjerde år efterat Salomo var blitt konge over Israel, begynte han å bygge huset for Herren.

¹ Og Jakob kalte sine sønner til sig og sa: samle eder, så vil jeg forkynne eder hvad som skal hende eder i de siste dager*. / {* den tid da spådommene blir opfylt.} ² Kom sammen og hør, I Jakobs sønner, hør på Israel, eders far! ³ Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt.

¹ Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus: ² Ruben, Simeon, Levi og Juda, ³ Issakar, Sebulon og Benjamin, ⁴ Dan og Naftali, Gad og Aser. ⁵ De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

¹⁴ Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens ætter. ¹⁵ Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter. ¹⁶ Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel. ¹⁷ Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter. ¹⁸ Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel. ¹⁹ Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette er Levis ætter efter deres ættetavle.

¹² Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles.

²⁶ en beka eller en halv sekel efter helligdommens vekt for hver enkelt som blev optatt blandt de mønstrede, fra tyveårsalderen og opover, og det var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann.

¹⁸ og de samlet hele menigheten på den første dag i den annen måned; og de lot sig innføre i ættelistene med sine navn, efter sine ætter og familier, fra tyveårsalderen og opover, en for en,

²² Efterkommerne av Simeons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, så mange av dem som blev mønstret, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,

²⁶ Efterkommerne av Judas sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁷ så mange som blev mønstret av Juda stamme, var fire og sytti tusen og seks hundre. ²⁸ Efterkommerne av Issakars sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁹ så mange som blev mønstret av Issakars stamme, var fire og femti tusen og fire hundre. ³⁰ Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³¹ så mange som blev mønstret av Sebulons stamme, var syv og femti tusen og fire hundre. ³² Josefs barn: Efterkommerne av Efra'ims sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³³ så mange som blev mønstret av Efra'ims stamme, var firti tusen og fem hundre; ³⁴ efterkommerne av Manasses sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁵ så mange som blev mønstret av Manasse stamme, var to og tretti tusen og to hundre. ³⁶ Efterkommerne av Benjamins sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁷ så mange som blev mønstret av Benjamins stamme, var fem og tretti tusen og fire hundre. ³⁸ Efterkommerne av Dans sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁹ så mange som blev mønstret av Dans stamme, var to og seksti tusen og syv hundre. ⁴⁰ Efterkommerne av Asers sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴¹ så mange som blev mønstret av Asers stamme, var en og firti tusen og fem hundre. ⁴² Efterkommerne av Naftalis sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴³ så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre. ⁴⁴ Dette var de som blev mønstret, de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret, og høvdingene var tolv i tallet, en for hver stamme. ⁴⁵ Og alle de av Israels barn som blev mønstret efter sine familier, fra tyveårsalderen og opover, alle i Israel som kunde dra ut i krig, ⁴⁶ så mange som blev mønstret, var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti; ⁴⁷ Men levittene efter sin fedrenestamme blev ikke mønstret sammen med dem. ⁴⁸ For Herren talte til Moses og sa: ⁴⁹ Bare Levi stamme skal du ikke mønstre, og over dem skal du ikke opta manntall sammen med de andre Israels barn. ⁵⁰ Men du skal sette levittene over vidnesbyrdets tabernakel og over alle dets redskaper og over alt som hører til; de skal bære tabernaklet og alle dets redskaper, og de skal tjene ved tabernaklet og leire sig rundt omkring det. ⁵¹ Når tabernaklet skal bryte op, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal leire sig, skal levittene reise det op; kommer nogen fremmed*; / {* d.e. en som ikke er levitt.} ⁵² Israels barn skal leire sig, hver i sin leir og hver ved sitt banner, hær for hær. ⁵³ Men levittene skal leire sig rundt omkring vidnesbyrdets tabernakel, forat det ikke skal komme vrede over Israels barns menighet; og levittene skal ta vare på det som er å vareta ved vidnesbyrdets tabernakel. ⁵⁴ Og Israels barn gjorde så; de gjorde i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.

² Ta op manntall over hele Israels barns menighet fra tyveårsalderen og opover, efter deres familier, over alle dem i Israel som kan dra ut i strid. ³ Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: ⁴ Fra tyveårsalderen og opover skal de mønstres - således som Herren hadde befalt Moses og Israels barn, dem som hadde draget ut av Egyptens land.

⁶³ Disse var det som blev mønstret av Moses og Eleasar, presten, da de mønstret Israels barn på Moabs ødemarker ved Jordan midt imot Jeriko, ⁶⁴ og blandt disse var det ikke nogen av dem som blev mønstret av Moses og Aron, presten, dengang de mønstret Israels barn i Sinai ørken.

¹ Men Herrens vrede optendtes atter* mot Israel, og han egget David op imot dem og sa: Gå avsted og tell Israel og Juda! / {* 2SA 21, 1 fg.} ² Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan like til Be'erseba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem! ³ Joab svarte: Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folk som de er nu, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette?

¹ Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel. ² Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem.

²³ Men David tok ikke tall på dem som var under tyve år; for Herren hadde sagt at han vilde gjøre Israel tallrikt som himmelens stjerner. ²⁴ Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullendte det ikke, og Guds vrede kom over Israel for dette, og tallet blev ikke opført i manntallet i kong Davids krønike.

¹⁷ I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt.

¹⁴ Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren.

²⁹ I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig;

² Ta op manntall over hele Israels barns menighet fra tyveårsalderen og opover, efter deres familier, over alle dem i Israel som kan dra ut i strid.

¹¹ Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

¹ Dette var Israels barns vandringer da de drog ut av Egyptens land, hær for hær, under Moses' og Arons førerskap.

¹⁸ Dengang bød jeg eder og sa: Herren eders Gud har gitt eder dette land til eie; væbnet skal I, alle som er krigsdyktige menn, dra frem foran eders brødre, Israels barn.

⁵ Når en mann nylig har tatt sig en hustru, da skal han ikke dra ut i strid, heller ikke skal det legges nogen annen byrde på ham; han skal være fri et år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har ektet.

⁹ Og Joab opgav for kongen det tall som var utkommet ved folkemønstringen: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunde dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen.

¹³ Han hadde store forråd i Judas byer og stridsdjerve krigsmenn i Jerusalem. ¹⁴ Dette er listen over dem efter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn ¹⁵ og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen ¹⁶ og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn. ¹⁷ Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væbnet med bue og skjold, ¹⁸ og ved siden av ham Josabad med hundre og åtti tusen mann, væbnet til strid.

¹¹ Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger. ¹² To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder, ¹³ og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.

²¹ Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti!

²⁵ Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti.

¹⁶ Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener.

³ På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn, ⁴ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og sytti tusen og seks hundre. ⁵ Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn, ⁶ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre. ⁷ Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn, ⁸ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre. ⁹ Alle som er mønstret av Judas leir, hær for hær, er hundre og seks og åtti tusen og fire hundre; de skal være den første fylking som bryter op. ¹⁰ Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn, ¹¹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre. ¹² Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn, ¹³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre. ¹⁴ Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn, ¹⁵ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti. ¹⁶ Alle som er mønstret av Rubens leir, hær for hær, er hundre og en og femti tusen, fire hundre og femti; de skal være den annen fylking som bryter op. ¹⁷ Så skal sammenkomstens telt bryte op, levittenes leir i midten av leirene; de skal bryte op efter som de har leiret sig, hver på sin plass under sine banner. ¹⁸ Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn, ¹⁹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre. ²⁰ Ved siden av ham Manasse stamme; og høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn, ²¹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og tretti tusen og to hundre. ²² Likeså Benjamins stamme; og høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn, ²³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og tretti tusen og fire hundre. ²⁴ Alle som er mønstret av Efra'ims leir, hær for hær, er hundre og åtte tusen og et hundre; de skal være den tredje fylking som bryter op. ²⁵ Mot nord skal Dan leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn, ²⁶ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og seksti tusen og syv hundre. ²⁷ Ved siden av ham skal Asers stamme leire sig; og høvdingen for Asers barn er Pagiel, Okrans sønn, ²⁸ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er en og firti tusen og fem hundre. ²⁹ Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn, ³⁰ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er tre og femti tusen og fire hundre. ³¹ Alle som er mønstret av Dans leir, er hundre og syv og femti tusen og seks hundre; de skal være den siste fylking som bryter op under sine banner.

¹⁰ Den dag alteret blev salvet, kom høvdingene med gaver til dets innvielse, og de bar sin gave frem foran alteret. ¹¹ Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til alterets innvielse hver sin dag! ¹² Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme. ¹³ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ¹⁴ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ¹⁵ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ¹⁶ en gjetebukk til syndoffer ¹⁷ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave. ¹⁸ Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave. ¹⁹ Han bar frem som sin gave et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ²⁰ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ²¹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ²² en gjetebukk til syndoffer ²³ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave. ²⁴ Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn. ²⁵ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ²⁶ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ²⁷ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ²⁸ en gjetebukk til syndoffer ²⁹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave. ³⁰ Den fjerde dag kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sede'urs sønn. ³¹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ³² en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ³³ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ³⁴ en gjetebukk til syndoffer ³⁵ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave. ³⁶ Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn. ³⁷ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ³⁸ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ³⁹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁴⁰ en gjetebukk til syndoffer ⁴¹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Selumiels, Surisaddais sønns gave. ⁴² Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn. ⁴³ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ⁴⁴ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ⁴⁵ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁴⁶ en gjetebukk til syndoffer ⁴⁷ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eljasafs, De'uels sønns gave. ⁴⁸ Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn. ⁴⁹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ⁵⁰ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ⁵¹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁵² en gjetebukk til syndoffer ⁵³ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisamas, Ammihuds sønns gave. ⁵⁴ Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn. ⁵⁵ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ⁵⁶ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ⁵⁷ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁵⁸ en gjetebukk til syndoffer ⁵⁹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Gamliels, Pedasurs sønns gave. ⁶⁰ Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn. ⁶¹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ⁶² en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ⁶³ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁶⁴ en gjetebukk til syndoffer ⁶⁵ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Abidans, Gideonis sønns gave. ⁶⁶ Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn. ⁶⁷ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ⁶⁸ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ⁶⁹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁷⁰ en gjetebukk til syndoffer ⁷¹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiesers, Ammisaddais sønns gave. ⁷² Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn. ⁷³ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ⁷⁴ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ⁷⁵ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁷⁶ en gjetebukk til syndoffer ⁷⁷ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Pagiels, Okrans sønns gave. ⁷⁸ Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn. ⁷⁹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, ⁸⁰ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, ⁸¹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, ⁸² en gjetebukk til syndoffer ⁸³ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiras, Enans sønns gave.

¹⁴ Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn. ¹⁵ Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. ¹⁶ Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn. ¹⁷ Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. ¹⁸ Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. ¹⁹ Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. ²⁰ Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn. ²¹ Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.} ²² Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. ²³ Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. ²⁴ Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn. ²⁵ Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn. ²⁶ Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. ²⁷ Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.

² Send avsted menn for å utspeide Kana'ans land, som jeg nu vil gi Israels barn! En mann for hver fedrenestamme skal I sende; hver av dem skal være en høvding blandt folket. ³ Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran efter Herrens ord; alle var de overhoder for Israels barn. ⁴ Og dette var deres navn: For Rubens stamme Sammua, Sakkurs sønn, ⁵ for Simeons stamme Safat, Horis sønn, ⁶ for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn, ⁷ for Issakars stamme Jigeal, Josefs sønn, ⁸ for Efra'ims stamme Hosea, Nuns sønn, ⁹ for Benjamins stamme Palti, Rafus sønn, ¹⁰ for Sebulons stamme Gaddiel, Sodis sønn, ¹¹ for Josefs stamme, for Manasse stamme Gaddi, Susis sønn, ¹² for Dans stamme Ammiel, Gemallis sønn, ¹³ for Asers stamme Setur, Mikaels sønn, ¹⁴ for Naftali stamme Nahbi, Vofsis sønn, ¹⁵ for Gads stamme Ge'uel, Makis sønn.

³ Og Arons navn skal du skrive på Levis stav; for det skal være en stav for hvert overhode over deres stammer.

⁴ og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel.

¹⁴ Men navnet på den drepte israelittiske mann, han som blev drept sammen med den midianittiske kvinne, var Simri, sønn av Salu, høvding for en familie blandt simeonittene;

¹⁸ og så en høvding for hver stamme, som I skal ta til å skifte ut landet, ¹⁹ og dette er navnene på disse menn: for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn, ²⁰ og for Simeons barns stamme Semuel, Ammihuds sønn, ²¹ for Benjamins stamme Elidad, Kislons sønn, ²² og for Dans barns stamme en høvding, Bukki, Joglis sønn, ²³ for Josefs barn: for Manasses barns stamme en høvding, Hanniel, Efods sønn, ²⁴ og for Efra'ims barns stamme en høvding, Kemuel, Siftans sønn, ²⁵ og for Sebulons barns stamme en høvding, Elisafan, Parnaks sønn, ²⁶ og for Issakars barns stamme en høvding, Paltiel, Assans sønn, ²⁷ og for Asers barns stamme en høvding, Akihud, Selomis sønn, ²⁸ og for Naftalis barns stamme en høvding, Pedael, Ammihuds sønn.

¹⁵ Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.

¹⁴ og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.

¹ Dette er Israels barn efter deres tall, med deres familiehoder og høvedsmennene over tusen og over hundre og deres tilsynsmenn, som tjente kongen i alt som vedkom hær-delingene; disse hær-delinger tiltrådte og fratrådte skiftevis hver måned gjennem hele året, og hver deling var på fire og tyve tusen mann. ² Over den første hær-deling, som gjorde tjeneste i den første måned, stod Jasobam, Sabdiels sønn, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann; ³ han var en av Peres' efterkommere, den øverste av alle hærførerne som gjorde tjeneste i den første måned. ⁴ Over den hær-deling som gjorde tjeneste i den annen måned, stod ahohitten Dodai; ved hans deling var fyrsten Miklot, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann. ⁵ Den tredje hærfører, som gjorde tjeneste i den tredje måned, var Benaja, presten Jojadas sønn, som var den øverste, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann; ⁶ denne Benaja var en helt blandt de tretti og stod over de tretti, og ved hans hær-deling var hans sønn Ammisabad. ⁷ Den fjerde, som gjorde tjeneste i den fjerde måned, var Asael, Joabs bror, og efter ham hans sønn Sebadja, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. ⁸ Den femte, som gjorde tjeneste i den femte måned, var høvdingen Samhut, jisrahitten, og til hans hærdeling hørte fire og tyve tusen mann. ⁹ Den sjette, som gjorde tjeneste i den sjette måned, var Ira, Ikkes' sønn, fra Tekoa, og til hans hærdeling hørte fire og tyve tusen mann. ¹⁰ Den syvende, som gjorde tjeneste i den syvende måned, var pelonitten Heles av Efra'ims barn, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. ¹¹ Den åttende, som gjorde tjeneste i den åttende måned, var husatitten Sibbekai av serahittenes ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. ¹² Den niende, som gjorde tjeneste i den niende måned, var Abieser fra Anatot, av Benjamins stamme, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. ¹³ Den tiende, som gjorde tjeneste i den tiende måned, var Maharai fra Netofa, av serahittenes ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. ¹⁴ Den ellevte, som gjorde tjeneste i den ellevte måned, var Benaja fra Piraton, av Efra'ims barn, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. ¹⁵ Den tolvte, som gjorde tjeneste i den tolvte måned, var Heldai fra Netofa, av Otrliels ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. ¹⁶ Israels stammefyrster var: for rubenittene Elieser, Sikris sønn, for simeonittene Sefatja, Ma'akas sønn, ¹⁷ for Levi Hasabja, Kemuels sønn, for Arons ætt Sadok, ¹⁸ for Juda Elihu, en av Davids brødre, for Issakar Omri, Mikaels sønn, ¹⁹ for Sebulon Jismaja, Obadjas sønn, for Naftali Jerimot, Asriels sønn, ²⁰ for Efra'ims barn Hosea, Asasjas sønn, for den halve Manasse stamme Joel, Pedajas sønn, ²¹ for den halve Manasse stamme i Gilead Jiddo, Sakarjas sønn, for Benjamin Ja'asiel, Abners sønn, ²² for Dan Asar'el, Jerohams sønn. Dette var høvdingene for Israels stammer.

³² Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.} ³³ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.} ³⁴ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.} ³⁵ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.}

⁵ Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. ⁶ Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.} ⁷ Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. ⁸ Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.} ⁹ Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru. ¹⁰ Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. ¹¹ Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.} ¹² Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. ¹³ Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.} ¹⁴ En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner* på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner! / {* d.e. et slags plante som mentes å kunne vekke elskov og fremkalle svangerskap.} ¹⁵ Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner! ¹⁶ Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt. ¹⁷ Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. ¹⁸ Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.} ¹⁹ Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. ²⁰ Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.}

¹⁷ Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn. ¹⁸ Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.} ¹⁹ Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem. ²⁰ Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag. ²¹ Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / {* hjordens tårn.} ²² Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner. ²³ Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon. ²⁴ Rakels sønner var: Josef og Benjamin. ²⁵ Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali. ²⁶ Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.

⁸ Og dette er navnene på Israels barn som kom til Egypten, Jakob og hans sønner: Jakobs førstefødte sønn Ruben, ⁹ og Rubens sønner: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi, ¹⁰ og Simeons sønner: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som han hadde fått med en kana'anitterkvinne, ¹¹ og Levis sønner: Gerson, Kahat og Merari, ¹² og Judas sønner: Er og Onan og Sela og Peres og Serah - men Er og Onan døde i Kana'ans land - og Peres' sønner var Hesron og Hamul; ¹³ og Issakars sønner: Tola og Puva og Job og Simron, ¹⁴ og Sebulons sønner: Sered og Elon og Jahle'el; ¹⁵ dette var Leas sønner, som hun fødte Jakob i Mesopotamia, og dessuten Dina, hans datter, i alt tre og tretti sjeler, sønner og døtre. ¹⁶ Og Gads sønner: Sifion og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli, ¹⁷ - og Asers sønner: Jimna og Jisva og Jisvi og Bria og Serah, deres søster, og Brias sønner var Heber og Malkiel; ¹⁸ dette var barn av Silpa, som Laban gav sin datter Lea; hun fødte Jakob disse barn, seksten sjeler. ¹⁹ Jakobs hustru Rakels sønner: Josef og Benjamin; ²⁰ og Josef fikk barn i Egyptens land med Asnat, datter til Potifera, presten i On: Manasse og Efra'im; ²¹ og Benjamins sønner: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na'aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard; ²² dette var de barn som Jakob fikk med Rakel, i alt fjorten sjeler. ²³ Og Dans sønn: Husim, ²⁴ og Naftalis sønner: Jahse'el og Guni og Jeser og Sillem;

¹ Og Jakob kalte sine sønner til sig og sa: samle eder, så vil jeg forkynne eder hvad som skal hende eder i de siste dager*. / {* den tid da spådommene blir opfylt.} ² Kom sammen og hør, I Jakobs sønner, hør på Israel, eders far! ³ Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt. ⁴ Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det - i min seng steg han op! ⁵ Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd. ⁶ Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.} ⁷ Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel. ⁸ Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig. ⁹ En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? ¹⁰ Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige. ¹¹ Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel. ¹² Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk. ¹³ Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon. ¹⁴ Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn. ¹⁵ Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl. ¹⁶ Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. ¹⁷ Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover. ¹⁸ Efter din frelse bier jeg, Herre! ¹⁹ Gad - en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene. ²⁰ Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi. ²¹ Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler. ²² Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren. ²³ Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - de pileskyttere. ²⁴ Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske - ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe, ²⁵ fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser! ²⁶ Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre. ²⁷ Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang. ²⁸ Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og således var det deres far talte til dem; han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham. ²⁹ Og han bød dem og sa til dem: Jeg samles nu til mitt folk; begrav mig hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark, ³⁰ i hulen på Makpela-marken, østenfor Mamre i Kana'ans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendoms-gravsted. ³¹ Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru, der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru, og der begravde jeg Lea, ³² på den mark og i den hule der som blev kjøpt av Hets barn. ³³ Da Jakob var ferdig med de pålegg han vilde gi sine sønner, trakk han føttene op i sengen; og han opgav sin ånd og blev samlet til sine fedre.

¹⁰ Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn,

³⁰ Den fjerde dag kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sede'urs sønn.

¹⁸ Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.

¹ Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død. ² Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.} ³ Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.} ⁴ En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet. ⁵ Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.} ⁶ Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall! ⁷ Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender. ⁸ Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann, ⁹ han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. ¹⁰ Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter. ¹¹ Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere! ¹² Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer. ¹³ Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede, ¹⁴ med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem, ¹⁵ med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger, ¹⁶ med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre! ¹⁷ Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.} ¹⁸ Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt! ¹⁹ Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn. ²⁰ Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse. ²¹ Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel. ²² Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan. ²³ Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie! ²⁴ Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot! ²⁵ Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager! ²⁶ Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene. ²⁷ En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut! ²⁸ Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg. ²⁹ Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.

⁴ Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og fire og firti tusen beseglede av alle Israels barns stammer: ⁵ av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen, ⁶ av Asers stamme tolv tusen, av Naftali stamme tolv tusen, av Manasse stamme tolv tusen, ⁷ av Simeons stamme tolv tusen, av Levi stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen, ⁸ av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.

¹² Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn,

³⁶ Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn.

³ På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn,

¹² Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme.

¹⁴ Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.

¹⁸ Dette er Peres' efterkommere: Peres fikk sønnen Hesron,

²⁰ og Amminadab fikk sønnen Nahson, og Nahson fikk sønnen Salma,

¹⁰ Og Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahson, høvding for Judas barn, ¹¹ og Nahson fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas,

² Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre; ³ Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram; ⁴ Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon; ⁵ Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai;

³² sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson,

⁵ Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn,

¹⁸ Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave.

¹⁵ Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.

⁷ Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn,

²⁴ Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn.

¹⁶ Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.

¹⁸ Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn,

²⁰ Ved siden av ham Manasse stamme; og høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn,

⁴⁸ Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn.

⁵⁴ Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn.

²² Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. ²³ Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.

²⁶ hans sønn Ladan, hans sønn Ammihud, hans sønn Elisama, ²⁷ hans sønn Non, hans sønn Josva.

²² Likeså Benjamins stamme; og høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn,

⁶⁰ Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn.

²⁴ Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.

²⁵ Mot nord skal Dan leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn,

⁶⁶ Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn.

²⁵ Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.

²⁷ Ved siden av ham skal Asers stamme leire sig; og høvdingen for Asers barn er Pagiel, Okrans sønn,

⁷² Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn.

²⁶ Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.

¹⁴ Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn,

⁴² Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn.

²⁰ Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.

²⁹ Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn,

⁷⁸ Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn.

²⁷ Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.

⁴ I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier.

² da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver.

¹⁷ Så vil jeg komme ned og tale med dig der, og jeg vil ta av den ånd som er over dig, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med dig, og du ikke skal bære den alene.

² De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.

⁹ og Eliabs barn var Nemuel og Datan og Abiram. Det var den Datan og den Abiram som var utkåret av menigheten, og som yppet strid mot Moses og Aron dengang Korahs flokk satte sig op imot Herren,

¹⁵ Men han sa til ham: Hør på mig, Herre! Hvorledes skal jeg frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

⁷ sa han til sine tjenere, de som stod omkring ham: Hør nu, i benjaminitter! Vil da Isais sønn og gi eder alle sammen akrer og vingårder og sette eder alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?

²³ Se efter og gjør eder kjent med alle de smutthuller hvor han skjuler sig, og kom så tilbake til mig med sikker beskjed. Så vil jeg gå med eder, og dersom han er i landet, skal jeg søke ham op blandt alle Judas tusener.

² Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født; og de som blir igjen av hans brødre*, skal vende tilbake sammen med Israels barn. / {* d.e. Judas barn; 2SA 19, 12.}

⁵ Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn, ⁶ for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn, ⁷ for Juda: Nahson, Amminadabs sønn, ⁸ for Issakar: Netanel, Suars sønn, ⁹ for Sebulon: Eliab, Helons sønn, ¹⁰ for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn, ¹¹ for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn, ¹² for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn, ¹³ for Aser: Pagiel, Okrans sønn, ¹⁴ for Gad: Eljasaf, De'uels sønn, ¹⁵ for Naftali: Akira, Enans sønn.

³ For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

⁴ Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og fire og firti tusen beseglede av alle Israels barns stammer: ⁵ av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen, ⁶ av Asers stamme tolv tusen, av Naftali stamme tolv tusen, av Manasse stamme tolv tusen, ⁷ av Simeons stamme tolv tusen, av Levi stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen, ⁸ av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede. ⁹ Derefter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunde telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, klædd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender; ¹⁰ og de ropte med høi røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! ¹¹ Og alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt åsyn og tilbad Gud og sa: ¹² Amen! Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen. ¹³ Og en av de eldste tok til orde og sa til mig: Disse som er klædd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? ¹⁴ Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til mig: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. ¹⁵ Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. ¹⁶ De skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere; solen skal heller ikke falle på dem, eller nogen hete; ¹⁷ for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øine.

¹ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa:

⁵⁹ Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel:

⁶¹ Og dette er de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addon og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, om de var av Israel:

³ som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid.

⁶ så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.

² Ta op manntall over hele Israels barns menighet efter deres ætter og familier og skriv op deres navn - alle som er av mannkjønn, en for en,

¹ Da sotten var forbi, sa Herren til Moses og til Eleasar, sønn av Aron, presten: ² Ta op manntall over hele Israels barns menighet fra tyveårsalderen og opover, efter deres familier, over alle dem i Israel som kan dra ut i strid.

¹ Men Herrens vrede optendtes atter* mot Israel, og han egget David op imot dem og sa: Gå avsted og tell Israel og Juda! / {* 2SA 21, 1 fg.} ² Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan like til Be'erseba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem! ³ Joab svarte: Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folk som de er nu, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette? ⁴ Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab og hærførerne. Så drog da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk. ⁵ De satte over Jordan og leiret sig ved Aroer, på høire side av den by som ligger midt i Gads-dalen og bortimot Jaser. ⁶ Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt; siden kom de til Dan-Ja'an* og så rundt om bortimot Sidon. / {* 1MO 14, 14.} ⁷ Så kom de til Tyrus' festning og til alle hevittenes og kana'anittenes byer; og til sist drog de til sydlandet i Juda, til Be'erseba. ⁸ Således drog de om i hele landet og kom efter ni måneder og tyve dager tilbake til Jerusalem. ⁹ Og Joab opgav for kongen det tall som var utkommet ved folkemønstringen: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunde dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen. ¹⁰ Men samvittigheten slo David efterat han hadde tellet folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet storlig med det jeg har gjort; men tilgi nu, Herre, din tjeners misgjerning; for jeg har båret mig meget uforstandig at.

³² Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.}

⁹ og Rubens sønner: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi,

³ Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt. ⁴ Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det - i min seng steg han op!

¹⁰ Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn, ¹¹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre.

⁵ Ruben var Israels førstefødte; Rubens barn var: Fra Hanok hanokittenes ætt, fra Pallu pallu'ittenes ætt, ⁶ fra Hesron hesronittenes ætt, fra Karmi karmittenes ætt. ⁷ Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti.

¹ Og sønnene til Ruben, Israels førstefødte - for han var den førstefødte, men fordi han vanhelliget sin fars seng, blev hans førstefødselsrett gitt til sønnene av Josef, Israels sønn, som dog ikke blev innført i ættelisten som den førstefødte;

⁷ Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti.

³³ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.}

²⁵ Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel. ²⁶ Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort. ²⁷ Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret. ²⁸ De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken. ²⁹ Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene. ³⁰ Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.

²⁴ Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på.

¹⁰ og Simeons sønner: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som han hadde fått med en kana'anitterkvinne,

⁵ Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd. ⁶ Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.}

¹² Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn, ¹³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre.

¹² Simeons barn var efter sine ætter: Fra Nemuel nemuelittenes ætt, fra Jamin jaminittenes ætt, fra Jakin jakinittenes ætt, ¹³ fra Serah serahittenes ætt, fra Sa'ul sa'ulittenes ætt. ¹⁴ Dette var simeonittenes ætter, to og tyve tusen og to hundre.

¹³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre.

⁸ og gikk efter den israelittiske mann inn i koven og stakk spydet gjennem dem begge, både den israelittiske mann og kvinnen, så det gikk inn i hennes liv; da stanset sotten og vek fra Israels barn. ⁹ Og de som døde i sotten, var fire og tyve tusen.

¹⁴ Dette var simeonittenes ætter, to og tyve tusen og to hundre.

¹⁰ Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. ¹¹ Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.}

¹⁶ Og Gads sønner: Sifion og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli,

¹⁹ Gad - en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene.

¹⁴ Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn, ¹⁵ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti.

¹⁵ Gads barn var efter sine ætter: Fra Sefon sefonittenes ætt, fra Haggi haggittenes ætt, fra Suni sunittenes ætt, ¹⁶ fra Osni osnittenes ætt, fra Eri erittenes ætt, ¹⁷ fra Arod arodittenes ætt, fra Areli arelittenes ætt. ¹⁸ Dette var Gads barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, firti tusen og fem hundre.

¹⁵ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti.

¹⁸ Dette var Gads barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, firti tusen og fem hundre.

³⁵ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.}

¹² og Judas sønner: Er og Onan og Sela og Peres og Serah - men Er og Onan døde i Kana'ans land - og Peres' sønner var Hesron og Hamul;

⁸ Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig. ⁹ En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? ¹⁰ Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige. ¹¹ Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel. ¹² Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk.

³ På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn, ⁴ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og sytti tusen og seks hundre.

¹⁹ Judas barn var Er og Onan; men Er og Onan døde i Kana'ans land. ²⁰ Og Judas barn var efter sine ætter: Fra Sela selanittenes ætt, fra Peres peresittenes ætt, fra Serah serahittenes ætt. ²¹ Peres' barn var: Fra Hesron hesronittenes ætt, fra Hamul hamulittenes ætt. ²² Dette var Judas ætter, så mange av dem som blev mønstret, seks og sytti tusen og fem hundre.

² for Juda blev den mektigste blandt sine brødre, og fyrsten skulde være en av hans efterkommere, men førstefødselsretten tilhørte Josef -

¹⁴ Dette er listen over dem efter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn ¹⁵ og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen ¹⁶ og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn.

² Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre;

²² Dette var Judas ætter, så mange av dem som blev mønstret, seks og sytti tusen og fem hundre.

¹⁸ Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.}

¹³ og Issakars sønner: Tola og Puva og Job og Simron,

¹⁴ Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn. ¹⁵ Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl.

⁵ Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn, ⁶ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre.

²³ For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; når tiden er der, blir det sagt til Jakob og til Israel hvad Gud vil gjøre. ²⁴ Se - et folk som reiser sig som en løvinne, springer op som en løve; ei legger det sig før det har mettet sig med rov og drukket dreptes blod. ²⁵ Da sa Balak til Bileam: Du skal hverken forbanne det eller velsigne det.

²³ Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt, ²⁴ fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt. ²⁵ Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre.

⁶ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre.

²⁵ Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre.

²⁰ Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.}

¹⁴ og Sebulons sønner: Sered og Elon og Jahle'el;

¹³ Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon.

⁷ Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn, ⁸ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre.

²⁶ Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt. ²⁷ Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre.

⁸ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre.

²⁷ Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre.

²⁴ Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi mig ennu en sønn! / {* han legger til.}

¹ Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land. ² Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med. ³ Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham. ⁴ Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham. ⁵ Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere. ⁶ Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt: ⁷ Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd. ⁸ Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord. ⁹ Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig. ¹⁰ Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig? ¹¹ Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne. ¹² Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem. ¹³ Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg. ¹⁴ Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem. ¹⁵ Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter? ¹⁶ Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter! ¹⁷ Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan. ¹⁸ De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham. ¹⁹ De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren! ²⁰ Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer. ²¹ Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel! ²² Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far. ²³ Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på. ²⁴ Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den. ²⁵ Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum*; de var på vei med dette ned til Egypten. / {* et slags velluktende gummi.} ²⁶ Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet? ²⁷ Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa. ²⁸ Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten. ²⁹ Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær, ³⁰ og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig? ³¹ Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet. ³² Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel! ³³ Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel! ³⁴ Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid. ³⁵ Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. . ³⁶ Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten.

¹ Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med sig dit. ² Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren. ³ Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham, ⁴ fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender. ⁵ Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken. ⁶ Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til. ⁷ Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig! ⁸ Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender; ⁹ han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? ¹⁰ Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne, ¹¹ så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne. ¹² Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset. ¹³ Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset, ¹⁴ ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde, ¹⁵ og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. ¹⁶ Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem. ¹⁷ Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig; ¹⁸ men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. ¹⁹ Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede. ²⁰ Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet. ²¹ Men Herren var med Josef og lot ham vinne alles hjerter og gav ham yndest hos fengslets overopsynsmann. ²² Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han. ²³ Fengslets overopsynsmann så ikke efter nogen ting som han hadde under hender, fordi Herren var med ham; og hvad han gjorde, gav Herren lykke til.

²⁰ og Josef fikk barn i Egyptens land med Asnat, datter til Potifera, presten i On: Manasse og Efra'im;

¹ Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im. ² Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen. ³ Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig ⁴ og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom. ⁵ Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon. ⁶ Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd. ⁷ For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem. ⁸ Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det? ⁹ Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem. ¹⁰ Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn. ¹¹ Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn. ¹² Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham. ¹³ Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham. ¹⁴ Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte. ¹⁵ Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag, ¹⁶ den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet. ¹⁷ Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode. ¹⁸ Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode! ¹⁹ Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag. ²⁰ Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse. ²¹ Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land. ²² Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.

²² Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren. ²³ Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - de pileskyttere. ²⁴ Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske - ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe, ²⁵ fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser! ²⁶ Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre.

¹⁸ Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn, ¹⁹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre.

³⁵ Efra'ims barn det var efter deres ætter: Fra Sutelah sutelahittenes ætt, fra Beker bakrittenes ætt, fra Tahan tahanittenes ætt. ³⁶ Sutelahs barn det var: Fra Eran eranittenes ætt. ³⁷ Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter.

¹⁷ Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.}

⁵ Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon.

¹⁹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre.

³⁷ Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter.

²⁸ Josefs barn var efter sine ætter: Manasse og Efra'im. ²⁹ Manasses barn var: Fra Makir makirittenes ætt, og Makir var far til Gilead, fra Gilead gileadittenes ætt. ³⁰ Gileads barn det var: Fra Jeser jesrittenes ætt, fra Helek helkittenes ætt ³¹ og fra Asriel asrielittenes ætt og fra Sekem sikmittenes ætt ³² og fra Semida semida'ittenes ætt og fra Hefer hefrittenes ætt. ³³ Men Selofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre, og Selofhads døtre hette Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. ³⁴ Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre.

¹⁹ Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag. ²⁰ Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.

²¹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og tretti tusen og to hundre.

³⁴ Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre.

¹⁶ Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel. ¹⁷ Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn. ¹⁸ Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.}

²⁰ Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær.

²¹ og Benjamins sønner: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na'aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard;

²⁷ Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang.

³⁸ Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt, ³⁹ fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt. ⁴⁰ Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt. ⁴¹ Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre.

¹⁷ Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væbnet med bue og skjold,

⁸ av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.

²³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og tretti tusen og fire hundre.

⁴¹ Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre.

⁴⁴ Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn. ⁴⁵ Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de* en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem. / {* Israels menn.} ⁴⁶ De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.

⁵ Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. ⁶ Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.}

²³ Og Dans sønn: Husim,

¹⁶ Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. ¹⁷ Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover.

⁴² Dans barn var efter sine ætter: Fra Suham suhamittenes ætt. Dette var Dans ætter efter deres ættetavle. ⁴³ Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre.

²⁶ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og seksti tusen og syv hundre.

⁴³ Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre.

¹² Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. ¹³ Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.}

²⁷ Og Josefs sønner, som han fikk i Egypten, var to; alle av Jakobs hus, som kom til Egypten, var sytti sjeler.

²⁰ Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi.

⁴⁴ Asers barn var efter sine ætter: Fra Jimna jimna'ittenes ætt, fra Jisvi jisvittenes ætt, fra Beria beriittenes ætt; ⁴⁵ av Berias barn: Fra Heber hebrittenes ætt, fra Malkiel malkielittenes ætt. ⁴⁶ Asers datter hette Serah. ⁴⁷ Dette var Asers barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, tre og femti tusen og fire hundre.

²⁸ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er en og firti tusen og fem hundre.

⁴⁷ Dette var Asers barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, tre og femti tusen og fire hundre.

⁷ Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. ⁸ Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.}

²⁴ og Naftalis sønner: Jahse'el og Guni og Jeser og Sillem;

²¹ Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler.

⁴⁸ Naftalis barn var efter sine ætter: Fra Jahse'el jahse'elittenes ætt, fra Guni gunittenes ætt, ⁴⁹ fra Jeser jisrittenes ætt, fra Sillem sillemittenes ætt. ⁵⁰ Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre.

³⁰ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er tre og femti tusen og fire hundre.

⁵⁰ Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre.

² Ta op manntall over hele Israels barns menighet efter deres ætter og familier og skriv op deres navn - alle som er av mannkjønn, en for en, ³ fra tyveårsalderen og opover; alle dem i Israel som kan dra ut i krig, skal I mønstre, hær efter hær, du og Aron. ⁴ I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier. ⁵ Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn, ⁶ for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn, ⁷ for Juda: Nahson, Amminadabs sønn, ⁸ for Issakar: Netanel, Suars sønn, ⁹ for Sebulon: Eliab, Helons sønn, ¹⁰ for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn, ¹¹ for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn, ¹² for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn, ¹³ for Aser: Pagiel, Okrans sønn, ¹⁴ for Gad: Eljasaf, De'uels sønn, ¹⁵ for Naftali: Akira, Enans sønn. ¹⁶ Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener.

⁶⁴ og blandt disse var det ikke nogen av dem som blev mønstret av Moses og Aron, presten, dengang de mønstret Israels barn i Sinai ørken.

² Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

¹⁶ Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles.

⁵ Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

⁶ Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.

¹⁷ så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;

³ Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

¹⁴ Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes

³ Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å dra ned til Egypten, for der vil jeg gjøre dig til et stort folk. ⁴ Jeg skal selv dra ned med dig til Egypten, jeg skal visselig også føre dig op igjen; og Josef skal lukke dine øine.

³⁷ Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna.

³² Dette var de av Israels barn som blev mønstret, efter sine familier; i alt var det seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann som blev mønstret i leirene, hær for hær.

¹⁰ Hvem teller Jakobs ætt, tall-løs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel? Min sjel dø de opriktiges død, og mitt endelikt vorde som deres!

⁵¹ Dette var de av Israels barn som blev mønstret, seks hundre og ett tusen, syv hundre og tretti.

²² Sytti i tallet drog dine fedre ned til Egypten; men nu har Herren din Gud gjort dig tallrik som himmelens stjerner.

²⁰ Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade.

⁵ Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.

³ Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn; men Jeroboam stilte sig i fylking mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, også djerve stridsmenn.

¹⁴ Dette er listen over dem efter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn ¹⁵ og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen ¹⁶ og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn. ¹⁷ Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væbnet med bue og skjold, ¹⁸ og ved siden av ham Josabad med hundre og åtti tusen mann, væbnet til strid. ¹⁹ Dette var de som tjente kongen, foruten de krigsfolk som kongen hadde lagt i de faste byer i hele Juda.

¹¹ Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet; ¹² derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.

⁴ Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og fire og firti tusen beseglede av alle Israels barns stammer: ⁵ av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen, ⁶ av Asers stamme tolv tusen, av Naftali stamme tolv tusen, av Manasse stamme tolv tusen, ⁷ av Simeons stamme tolv tusen, av Levi stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen, ⁸ av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede. ⁹ Derefter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunde telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, klædd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender;

³ fra tyveårsalderen og opover; alle dem i Israel som kan dra ut i krig, skal I mønstre, hær efter hær, du og Aron.

⁵⁰ Men du skal sette levittene over vidnesbyrdets tabernakel og over alle dets redskaper og over alt som hører til; de skal bære tabernaklet og alle dets redskaper, og de skal tjene ved tabernaklet og leire sig rundt omkring det.

³³ Men levittene blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses.

¹ Dette var Arons og Moses' ætt på den tid Herren talte med Moses på Sinai berg. ² Navnene på Arons sønner var: Nadab, som var den førstefødte, dernæst Abihu, Eleasar og Itamar. ³ Dette var navnene på Arons sønner, de salvede prester, som var innvidd til å gjøre prestetjeneste. ⁴ Men Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn, dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn i Sinai ørken, og de hadde ingen sønner; siden utførte Eleasar og Itamar prestetjenesten for Arons, sin fars øine. ⁵ Og Herren talte til Moses og sa: ⁶ La Levi stamme komme hit og still den frem for Aron, presten, så de kan tjene ham. ⁷ Og de skal ta vare på det han og hele menigheten skulde varetatt foran sammenkomstens telt, og således utføre tjenesten ved tabernaklet. ⁸ Og de skal ta vare på alt som hører til sammenkomstens telt, og på det som Israels barn skulde varetatt; og således skal de utføre tjenesten ved tabernaklet. ⁹ Du skal gi levittene til Aron og hans sønner; blandt Israels barn skal de være helt overgitt til ham. ¹⁰ Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste; kommer en fremmed nær til, skal han late livet. ¹¹ Og Herren talte til Moses og sa: ¹² Se, jeg har tatt levittene ut blandt Israels barn i stedet for alle førstefødte, dem som åpner morsliv blandt Israels barn, forat levittene skal høre mig til. ¹³ For mig hører alt førstefødt til; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg mig alt som førstefødt er i Israel, både folk og fe; de skal høre mig til, mig, Herren. ¹⁴ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken og sa: ¹⁵ Du skal mønstre Levis barn efter deres familier og ætter! Alt mannkjønn, fra den som er en måned gammel, og opover, skal du mønstre. ¹⁶ Så mønstret Moses dem efter Herrens ord, som det var befalt ham. ¹⁷ Navnene på Levis sønner var: Gerson og Kahat og Merari. ¹⁸ Og navnene på Gersons sønner efter deres ætter var: Libni og Sime'i. ¹⁹ Og Kahats sønner efter sine ætter var Amram og Jishar, Hebron og Ussiel. ²⁰ Og Meraris sønner efter sine ætter var Mahli og Musi. Dette var Levis ætter med sine familier. ²¹ Til Gerson hørte libnittenes ætt og sime'ittenes ætt; dette var gersonittenes ætter. ²² De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var syv tusen og fem hundre. ²³ Gersonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest. ²⁴ Og høvdingen for gersonittenes familie var Eljasaf, Laels sønn. ²⁵ Og det som Gersons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak og dekket for inngangen til sammenkomstens telt, ²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet derved. ²⁷ Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt; dette var kahatittenes ætter. ²⁸ Da der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de åtte tusen og seks hundre mann, som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. ²⁹ Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot syd. ³⁰ Og høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn. ³¹ Og det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og alterne og helligdommens redskaper som bruktes ved tjenesten, og forhenget* og alt arbeidet derved. / {* for det Aller-helligste.} ³² Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten; han var satt over dem som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. ³³ Til Merari hørte mahlittenes ætt og musittenes ætt; dette var merarittenes ætter. ³⁴ De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra dén som var en måned gammel, og opover, var seks tusen og to hundre. ³⁵ Og høvdingen for Merariættenes familie var Suriel, Abiha'ils sønn; de hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord. ³⁶ Og det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var tabernaklets planker og dets tverrstenger og dets stolper og dets fotstykker og alt som hørte til, og alt arbeidet derved ³⁷ og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til. ³⁸ Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet. ³⁹ Alle de av levittene som blev mønstret, de som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord, ætt for ætt, alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var to og tyve tusen. ⁴⁰ Og Herren sa til Moses: Du skal mønstre alle førstefødte av mannkjønn blandt Israels barn, fra den som er en måned gammel, og opover, og føre deres navn inn i manntallet. ⁴¹ Og så skal du la mig, Herren, få levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn, og levittenes fe i stedet for alt førstefødt blandt Israels barns fe. ⁴² Da mønstret Moses alle førstefødte blandt Israels barn, således som Herren hadde befalt ham. ⁴³ Og da han tok tall på alle førstefødte av mannkjønn og skrev op deres navn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de, så mange som blev mønstret, to og tyve tusen, to hundre og tre og sytti. ⁴⁴ Og Herren talte til Moses og sa: ⁴⁵ Du skal ta levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn og levittenes fe i stedet for deres fe; og levittene skal høre mig til, mig, Herren. ⁴⁶ Men som løsepenger for de to hundre og tre og sytti førstefødte av Israels barn som overskrider levittenes tall, ⁴⁷ skal du ta fem sekel for hver; efter helligdommens sekel skal du ta dem, sekelen regnet til tyve gera. ⁴⁸ Og du skal gi Aron og hans sønner disse penger som løsepenger for de overtallige blandt dem. ⁴⁹ Så tok Moses løsepengene for dem som overskred deres tall som blev utløst ved levittene;

¹ Og Herren talte til Moses og Aron og sa: ² Ta op manntal over Kahats barn blandt levittene efter deres ætter og familier, ³ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, over alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt! ⁴ Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting. ⁵ Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark. ⁶ De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene. ⁷ Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød* skal også ligge der. / {* skuebrødene.} ⁸ Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ⁹ Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den. ¹⁰ Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør. ¹¹ Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ¹² Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør. ¹³ Alteret* skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det. / {* brennoffer-alteret.} ¹⁴ og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene. ¹⁵ Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt. ¹⁶ Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til. ¹⁷ Og Herren talte til Moses og Aron og sa: ¹⁸ La ikke kahatittenes ættegren bli utryddet av levittenes stamme, ¹⁹ men gjør således med dem forat de skal leve og ikke dø når de kommer nær til de høihellige ting: Aron og hans sønner skal gå inn og sette enhver av dem til sin tjeneste og til det han skal bære; ²⁰ men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø. ²¹ Og Herren talte til Moses og sa: ²² Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter! ²³ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. ²⁴ Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære: ²⁵ De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt ²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre. ²⁷ Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære. ²⁸ Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på. ²⁹ Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier. ³⁰ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt. ³¹ Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker ³² og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære. ³³ Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten. ³⁴ Så mønstret Moses og Aron og menighetens høvdinger kahatittene efter deres ætter og familier, ³⁵ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. ³⁶ Og de av dem som blev mønstret, hver efter sin ætt, var to tusen, syv hundre og femti. ³⁷ Så mange var de som blev mønstret i kahatittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord ved Moses. ³⁸ Og de av gersonittene som blev mønstret efter sine ætter og familier, ³⁹ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - ⁴⁰ de av dem som blev mønstret efter sine ætter og familier - var to tusen, seks hundre og tretti. ⁴¹ Så mange var de som blev mønstret i gersonittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord. ⁴² Og de som blev mønstret i merarittenes ætter, hver efter sin ætt og familie, ⁴³ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - ⁴⁴ de av dem som blev mønstret efter sine ætter - var tre tusen og to hundre. ⁴⁵ Så mange var de som Moses og Aron mønstret i merarittenes ætter efter Herrens ord ved Moses. ⁴⁶ Alle de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret av levittene efter deres ætter og familier, ⁴⁷ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde utføre arbeid ved sammenkomstens telt med å tjene og med å bære - ⁴⁸ de som blev mønstret - var åtte tusen, fem hundre og åtti. ⁴⁹ Efter Herrens ord blev de mønstret under Moses' opsyn, og hver blev satt til å utføre den tjeneste og bære den byrde han skulde; og de som blev mønstret av Moses, var de som Herren hadde befalt ham å mønstre.

¹ Og Herren talte til Moses og sa: ² Tal til Aron og si til ham: Når du setter lampene op, skal alle syv lamper kaste sitt lys rett frem for lysestaken. ³ Og Aron gjorde således; han satte lampene op så de kastet sitt lys rett frem for lysestaken, således som Herren hadde befalt Moses. ⁴ Lysestaken var gjort av gull i drevet arbeid; både foten og blomstene var drevet arbeid; efter det billede Herren hadde vist Moses, hadde han gjort lysestaken. ⁵ Og Herren talte til Moses og sa: ⁶ Du skal ta levittene ut blandt Israels barn og rense dem! ⁷ Og således skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal sprenge renselses-vann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og tvette sine klær og således rense sig. ⁸ Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje; og en annen ung okse skal du ta til syndoffer. ⁹ Og du skal la levittene komme frem foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet. ¹⁰ Så skal du la levittene trede frem for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge sine hender på levittene. ¹¹ Og Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svinge-offer fra Israels barn, og deres arbeid skal være å utføre Herrens tjeneste. ¹² Så skal levittene legge sine hender på oksenes hoder, og du skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene. ¹³ Og du skal stille levittene frem for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren. ¹⁴ Således skal du skille levittene ut blandt Israels barn, og levittene skal høre mig til. ¹⁵ Og derefter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem. ¹⁶ For de er helt overgitt til mig som en gave fra Israels barn; istedenfor alt som åpner morsliv, alle førstefødte blandt Israels barn, har jeg tatt dem ut for mig. ¹⁷ For mig hører alt førstefødt til blandt Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for mig. ¹⁸ Men nu har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn. ¹⁹ Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen. ²⁰ Og Moses og Aron og hele Israels barns menighet gjorde således med levittene; aldeles som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde Israels barn med dem. ²¹ Og levittene renset sig og tvettet sine klær, og Aron innvidde dem for Herrens åsyn og gjorde soning for dem, så de blev rene. ²² Så kom levittene og utførte sin tjeneste ved sammenkomstens telt under tilsyn av Aron og hans sønner; som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde de med dem. ²³ Og Herren talte til Moses og sa: ²⁴ Dette er loven som gjelder for levittene: Fra han er fem og tyve år gammel, skal han komme og gjøre tjeneste med å arbeide ved sammenkomstens telt. ²⁵ Men fra han er femti år gammel, skal han trede tilbake fra arbeidstjenesten og ikke arbeide mere. ²⁶ Dog skal han gå sine brødre til hånde i sammenkomstens telt og ta vare på det som er å vareta; men nogen arbeidstjeneste skal han ikke utføre. Således skal du lage det for levittene med det de har å vareta.

⁵⁷ Dette var de av levittene som blev mønstret, efter sine ætter: Fra Gerson gersonittenes ætt, fra Kahat kahatittenes ætt, fra Merari merarittenes ætt. ⁵⁸ Dette var levittenes ætter: libnittenes ætt, hebronittenes ætt, mahlittenes ætt, musittenes ætt, korahittenes ætt. Kahat var far til Amram, ⁵⁹ og Amrams hustru hette Jokebed; hun var datter av Levi og født i Egypten; og Amram fikk med henne Aron og Moses og deres søster Mirjam. ⁶⁰ Og Aron fikk sønnene Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar; ⁶¹ men Nadab og Abihu døde dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn. ⁶² Og de av levittene som blev mønstret, var tre og tyve tusen, alt mannkjønn blandt dem fra den som var en måned gammel og opover; de blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, fordi det ikke var gitt dem arv blandt Israels barn.

¹ Levis sønner var Gerson, Kahat og Merari. ² Og Kahats sønner var Amram, Jishar og Hebron og Ussiel. ³ Og Amrams barn var Aron og Moses og Mirjam; og Arons sønner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar. ⁴ Eleasar fikk sønnen Pinehas; Pinehas fikk sønnen Abisua, ⁵ og Abisua fikk sønnen Bukki, og Bukki fikk sønnen Ussi, ⁶ og Ussi fikk sønnen Serahja, og Serahja fikk sønnen Merajot; ⁷ Merajot fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub, ⁸ og Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Akima'as, ⁹ og Akima'as fikk sønnen Asarja, og Asarja fikk sønnen Johanan, ¹⁰ Johanan fikk sønnen Asarja; det var han som gjorde prestetjeneste* i det hus som Salomo hadde bygget i Jerusalem. / {* nemlig i Kong Ussias' tid.} ¹¹ Og Asarja fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub, ¹² og Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Sallum, ¹³ og Sallum fikk sønnen Hilkias, og Hilkias fikk sønnen Asarja, ¹⁴ og Asarja fikk sønnen Seraja, og Seraja fikk sønnen Josadak. ¹⁵ Josadak drog med da Herren bortførte Juda og Jerusalem i fangenskap ved Nebukadnesar. ¹⁶ Levis sønner var Gersom, Kahat og Merari. ¹⁷ Og dette er navnene på Gersoms sønner: Libni og Sime'i. ¹⁸ Og Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel. ¹⁹ Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette var levittenes ætter efter deres fedre. ²⁰ Gersoms sønner var: hans sønn Libni; hans sønn Jahat; hans sønn Simma; ²¹ hans sønn Joah; hans sønn Iddo; hans sønn Serah; hans sønn Jeatrai. ²² Kahats sønner var: hans sønn Amminadab; hans sønn Korah; hans sønn Assir; ²³ hans sønn Elkana og hans sønn Ebjasaf og hans sønn Assir; ²⁴ hans sønn Tahat; hans sønn Uriel; hans sønn Ussia og hans sønn Saul. ²⁵ Og Elkanas sønner var Amasai Og Akimot; ²⁶ hans sønn var Elkana; hans sønn var Sofai og hans sønn Nahat; ²⁷ hans sønn Eliab; hans sønn Jeroham; hans sønn Elkana*. / {* Samuels far, 1 Sam. 1, 1. 20.} ²⁸ Og Samuels sønner var Vasni, hans førstefødte, og Abia. ²⁹ Meraris sønn var Mahli; hans sønn var Libni; hans sønn Sime i; hans sønn Ussa; ³⁰ hans sønn Simea; hans sønn Haggija; hans sønn Asaja. ³¹ Dette var de som David satte til å sørge for sangen i Herrens hus efterat arken var kommet til ro, ³² og de gjorde tjeneste ved sangen foran sammenkomstens telt - tabernaklet - inntil Salomo bygget Herrens hus i Jerusalem, og de stod der og utførte sin tjeneste således som det var dem foreskrevet - ³³ dette var de som stod der med sine sønner: Av kahatittenes sønner: sangeren Heman, sønn av Joel, sønn av Samuel, ³⁴ sønn av Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Eliel, sønn av Toah, ³⁵ sønn av Sif, sønn av Elkana, sønn av Mahat, sønn av Amasai, ³⁶ sønn av Elkana, sønn av Joel, sønn av Asarja, sønn av Sefanja, ³⁷ sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, ³⁸ sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, Israels sønn. ³⁹ Og hans* bror Asaf, som stod på hans høire side - Asaf, sønn av Berekja, sønn av Simea, / {* Hemans, 1KR 6, 33; 15, 17.} ⁴⁰ sønn av Mikael, sønn av Ba'aseja, sønn av Malkija, ⁴¹ sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adaja, ⁴² sønn av Etan, sønn av Simma, sønn av Sime'i, ⁴³ sønn av Jahat, sønn av Gersom, sønn av Levi. ⁴⁴ Og Meraris sønner, deres brødre, stod på venstre side: Etan, sønn av Kisi, sønn av Abdi, sønn av Malluk, ⁴⁵ sønn av Hasabja, sønn av Amasja, sønn av Hilkias, ⁴⁶ sønn av Amsi, sønn av Bani, sønn av Semer, ⁴⁷ sønn av Mahli, sønn av Musi, sønn av Merari, sønn av Levi. ⁴⁸ Og deres brødre, de andre levitter, var gitt* til å utføre alle slags tjeneste i tabernaklet - Guds hus. / {* nemlig prestene.} ⁴⁹ Men Aron og hans sønner ofret på brennoffer-alteret og på røkoffer-alteret og var satt til å utføre all tjeneste i det Aller-helligste og til å gjøre soning for Israel efter alt det som Guds tjener Moses hadde påbudt. ⁵⁰ Dette var Arons sønner: hans sønn Eleasar; hans sønn Pinehas; hans sønn Abisua; ⁵¹ hans sønn Bukki; hans sønn Ussi; hans sønn Serahja; ⁵² hans sønn Merajot; hans sønn Amarja; hans sønn Akitub; ⁵³ hans sønn Saddok; hans sønn Akima'as. ⁵⁴ Dette var deres bosteder efter deres byer innenfor deres landemerker: Arons sønner av kahatittenes ætt, som loddet først kom ut for, ⁵⁵ de fikk Hebron i Juda land med tilhørende jorder rundt omkring; ⁵⁶ men byens mark og dens landsbyer fikk Kaleb, Jefunnes sønn. ⁵⁷ Arons sønner fikk altså tilfluktsstædene Hebron og Libna med tilhørende jorder og Jattir og Estemoa med jorder ⁵⁸ og Hilen med jorder, Debir med jorder ⁵⁹ Og Asan med jorder og Bet-Semes med jorder, ⁶⁰ og av Benjamins stamme Geba med tilhørende jorder og Allemet med jorder og Anatot med jorder; deres byer var i alt tretten byer efter deres ætter. ⁶¹ Men de andre* Kahats barn av stammens ætt fikk ved loddkasting ti byer av den halve Manasse stammes halve del. / {* d.e. som ikke var av Arons ætt, 1KR 6, 54.} ⁶² Og Gersoms barn efter sine ætter fikk tretten byer av Issakars stamme og av Asers stamme Og av Naftali stamme og av Manasse stamme i Basan. ⁶³ Meraris barn efter sine ætter fikk ved loddkasting tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme. ⁶⁴ Således gav Israels barn levittene disse byer med tilhørende jorder. ⁶⁵ De gav dem ved loddkasting av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme og av Benjamins barns stamme disse byer, som de nevnte ved navn. ⁶⁶ Og de andre av Kahats barns ætter* fikk av Efra'ims stamme disse byer som skulde høre dem til: / {* de 1KR 2, 61 omtalte.} ⁶⁷ tilfluktsstædene Sikem med tilhørende jorder i Efra'im-fjellene og Geser med jorder ⁶⁸ og Jokmeam med jorder og Bet-Horon med jorder ⁶⁹ og Ajalon med jorder og Gat-Rimmon med jorder, ⁷⁰ og av den halve Manasse stamme Aner med tilhørende jorder og Bileam med jorder. Dette fikk de andre av Kahats barns ætt. ⁷¹ Gersoms barn fikk av den halve Manasse stammes ætt Golan i Basan med tilhørende jorder og Astarot med jorder, ⁷² og av Issakars stamme Kedes med tilhørende jorder, Dobrat med jorder ⁷³ og Ramot med jorder og Anem med jorder, ⁷⁴ og av Asers stamme Masal med tilhørende jorder og Abdon med jorder ⁷⁵ og Hukok med jorder og Rehob med jorder, ⁷⁶ og av Naftali stamme Kedes i Galilea med tilhørende jorder og Hammon med jorder og Kirjata'im med jorder. ⁷⁷ Meraris barn - resten av levittene - fikk av Sebulons stamme Rimmono med tilhørende jorder og Tabor med jorder, ⁷⁸ og på hin side Jordan ved Jeriko, østenfor Jordan, fikk de av Rubens stamme Beser i ørkenen med tilhørende jorder og Jahsa med jorder ⁷⁹ og Kedemot med jorder og Mefa'at med jorder, ⁸⁰ og av Gads stamme Ramot-Gilead med tilhørende jorder og Mahana'im med jorder ⁸¹ og Hesbon med jorder og Jaser med jorder.

⁶ Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.

⁶² Og de av levittene som blev mønstret, var tre og tyve tusen, alt mannkjønn blandt dem fra den som var en måned gammel og opover; de blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, fordi det ikke var gitt dem arv blandt Israels barn.

¹⁸ Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vidnesbyrdets to tavler, tavler av sten, skrevet med Guds finger.

²⁶ så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham. ²⁷ Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende! ²⁸ Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann. ²⁹ For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse.

²¹ Her følger regnskapet over hvad som gikk med til tabernaklet, vidnesbyrdets telt - for Moses bød levittene å regne det over, og Itamar, sønn av Aron, presten, forestod utregningen.

⁵³ Men levittene skal leire sig rundt omkring vidnesbyrdets tabernakel, forat det ikke skal komme vrede over Israels barns menighet; og levittene skal ta vare på det som er å vareta ved vidnesbyrdets tabernakel.

¹⁷ Så skal sammenkomstens telt bryte op, levittenes leir i midten av leirene; de skal bryte op efter som de har leiret sig, hver på sin plass under sine banner.

¹ Dette var Arons og Moses' ætt på den tid Herren talte med Moses på Sinai berg. ² Navnene på Arons sønner var: Nadab, som var den førstefødte, dernæst Abihu, Eleasar og Itamar. ³ Dette var navnene på Arons sønner, de salvede prester, som var innvidd til å gjøre prestetjeneste. ⁴ Men Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn, dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn i Sinai ørken, og de hadde ingen sønner; siden utførte Eleasar og Itamar prestetjenesten for Arons, sin fars øine. ⁵ Og Herren talte til Moses og sa: ⁶ La Levi stamme komme hit og still den frem for Aron, presten, så de kan tjene ham. ⁷ Og de skal ta vare på det han og hele menigheten skulde varetatt foran sammenkomstens telt, og således utføre tjenesten ved tabernaklet. ⁸ Og de skal ta vare på alt som hører til sammenkomstens telt, og på det som Israels barn skulde varetatt; og således skal de utføre tjenesten ved tabernaklet. ⁹ Du skal gi levittene til Aron og hans sønner; blandt Israels barn skal de være helt overgitt til ham. ¹⁰ Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste; kommer en fremmed nær til, skal han late livet.

²³ Gersonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest. ²⁴ Og høvdingen for gersonittenes familie var Eljasaf, Laels sønn. ²⁵ Og det som Gersons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak og dekket for inngangen til sammenkomstens telt, ²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet derved. ²⁷ Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt; dette var kahatittenes ætter. ²⁸ Da der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de åtte tusen og seks hundre mann, som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. ²⁹ Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot syd. ³⁰ Og høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn. ³¹ Og det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og alterne og helligdommens redskaper som bruktes ved tjenesten, og forhenget* og alt arbeidet derved. / {* for det Aller-helligste.} ³² Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten; han var satt over dem som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. ³³ Til Merari hørte mahlittenes ætt og musittenes ætt; dette var merarittenes ætter. ³⁴ De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra dén som var en måned gammel, og opover, var seks tusen og to hundre. ³⁵ Og høvdingen for Merariættenes familie var Suriel, Abiha'ils sønn; de hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord. ³⁶ Og det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var tabernaklets planker og dets tverrstenger og dets stolper og dets fotstykker og alt som hørte til, og alt arbeidet derved ³⁷ og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til. ³⁸ Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet.

¹⁵ Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt.

²⁵ De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt ²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre. ²⁷ Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære. ²⁸ Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på. ²⁹ Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier. ³⁰ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt. ³¹ Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker ³² og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære. ³³ Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.

²¹ Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.}

¹¹ Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.

¹ Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel. ² Og han samlet alle Israels høvdinger og prestene og levittene. ³ Og levittene blev tellet fra tyveårsalderen og opover, og tallet på dem - en for en, alle som var av mannkjønn - var åtte og tretti tusen. ⁴ Av disse [sa David] skal fire og tyve tusen forestå arbeidet på Herrens hus, og seks tusen skal være tilsynsmenn og dommere, ⁵ og fire tusen skal være dørvoktere, og fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumenter jeg har latt gjøre til lovsangen. ⁶ Og David delte dem i skifter efter Levis sønner, Gerson, Kahat og Merari. ⁷ Til gersonittene hørte Ladan og Sime'i. ⁸ Ladans sønner var Jehiel, overhodet, så Setam og Joel - tre i tallet. ⁹ Sime'is sønner var Selomot og Hasiel og Haran - tre i tallet; dette var overhodene for Ladans familier. ¹⁰ Og Sime'is sønner var Jahat, Sisa og Je'us og Beria; dette var Sime'is sønner - fire i tallet. ¹¹ Jahat var overhodet, og Sisa den annen; men Je'us og Beria hadde ikke mange sønner, og de utgjorde derfor bare en familie, en embedsklasse. ¹² Kahats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel - fire i tallet. ¹³ Amrams sønner var Aron og Moses. Aron blev utskilt for å helliges som høihellig, både han og hans sønner gjennem alle tider, så de skulde brenne røkelse for Herren og tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid. ¹⁴ Men sønnene til den Guds mann Moses regnes til Levi stamme. ¹⁵ Moses' sønner var Gersom og Elieser. ¹⁶ Av Gersoms sønner var Sebuel overhodet. ¹⁷ Og av Eliesers barn var Rehabja overhodet; Elieser hadde ikke andre sønner, men Rehabjas sønner var overmåte tallrike. ¹⁸ Av Jishars sønner var Selomit overhodet. ¹⁹ Av Hebrons sønner var Jerija overhodet, Amarja den annen, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde. ²⁰ Av Ussiels sønner var Mika overhodet, og Jissija den annen. ²¹ Meraris sønner var Mahli og Musi. Mahlis sønner var Eleasar og Kis. ²² Da Eleasar døde, var det ingen sønner efter ham, men bare døtre, og dem tok deres frender Kis' sønner til ekte. ²³ Musis sønner var Mahli og Eder og Jeremot - tre i tallet. ²⁴ Dette var Levis sønner efter sine familier, overhodene for familiene, så mange av dem som blev mønstret, efter sine navn, en for en, de som gjorde arbeidet ved tjenesten i Herrens hus, fra tyveårsalderen og opover. ²⁵ For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nu sin bolig i Jerusalem til evig tid; ²⁶ derfor har heller ikke levittene lenger nødig å bære tabernaklet og alle de til tjenesten der hørende redskaper. ²⁷ For det var efter Davids siste ord at Levis barn blev tellet fra tyveårsalderen og opover. ²⁸ Og de blev satt til å gå Arons sønner til hånde ved tjenesten i Herrens hus; de skulde ha tilsyn med forgårdene og kammerne og sørge for rengjøringen av alt det hellige og utføre arbeidet ved tjenesten i Guds hus, ²⁹ både med skuebrødene og det fine mel til matofferet og med de usyrede brødleiver og med hellene og med det mel som skulde knaes, og med alle hulmål og lengdemål; ³⁰ hver morgen skulde de stå og love og prise Herren, og likeså hver aften, ³¹ og de skulde hjelpe til ved enhver ofring av brennoffer til Herren på sabbatene, på nymåne-dagene og på høitidene, i fastsatt tall, således som det var foreskrevet for dem - all tid for Herrens åsyn. ³² Således skulde de da ta vare på hvad som var å vareta ved sammenkomstens telt, og hvad som var å vareta ved helligdommen, og hvad som var å vareta for deres brødre Arons sønner ved tjenesten i Herrens hus.

¹ Så skilte David og hærførerne ut til gudstjenesten Asafs og Hemans og Jedutuns sønner, som i profetisk begeistring* spilte på citarer, harper og cymbler. Dette er listen over de menn som denne tjeneste var pålagt: / {* d.e. som drevet av Guds Ånd sang til Guds pris.} ² Av Asafs barn Sakkur og Josef og Netanja og Asarela, Asafs sønner, under ledelse av Asaf, som spilte i profetisk begeistring efter kongens forskrift; ³ av Jedutun, det er Jedutuns sønner: Gedalja og Seri og Jesaja, Hasabja og Mattitja, seks* i tallet, med citarer, under ledelse av deres far Jedutun, som spilte i profetisk begeistring til Herrens lov og pris; / {* seks, fordi Sime'i (1KR 25, 17) er regnet med.} ⁴ av Heman, det er Hemans sønner: Bukkia, Mattanja, Ussiel, Sebuel og Jerimot, Hananja, Hanani, Eliata, Giddalti og Romamti-Eser, Josbekasa, Malloti, Hotir, Mahasiot; ⁵ alle disse var sønner av Heman, kongens seer i Guds ord; for å ophøie hans horn gav Gud Heman fjorten sønner og tre døtre. ⁶ Alle disse stod under sin fars ledelse ved sangen i Herrens hus; de spilte på cymbler, harper og citarer ved tjenesten i Guds hus, under ledelse av kongen, Asaf og Jedutun og Heman. ⁷ Og tallet på dem og deres brødre som var oplært i sangen for Herren, alle dem som var kyndige deri, var to hundre og åtte og åtti. ⁸ Og de kastet lodd om hvad de skulde ivareta, den minste så vel som den største, læreren så vel som lærlingen. ⁹ Det første lodd kom ut for Asaf, det vil si for Josef; Gedalja blev den annen, han selv med sine brødre og sønner, tolv i tallet; ¹⁰ den tredje blev Sakkur med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹¹ det fjerde lodd kom ut for Jisri, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; ¹² den femte blev Netanja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹³ den sjette blev Bukkia med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹⁴ den syvende blev Jesarela med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹⁵ den åttende blev Jesaia med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹⁶ den niende blev Mattanja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹⁷ den tiende blev Sime'i med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹⁸ den ellevte blev Asarel med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ¹⁹ det tolvte lodd kom ut for Hasabja, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; ²⁰ den trettende blev Subael med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ²¹ den fjortende blev Mattitja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; ²² det femtende lodd kom ut for Jeremot, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; ²³ det sekstende for Hananja, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; ²⁴ det syttende for Josbekasa, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; ²⁵ det attende for Hanani, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; ²⁶ det nittende for Malloti, med hans sønner og brødre, tolv i tallet;

²⁵ dem tilveide jeg sølvet og gullet og karene, den gave til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og høvdinger og alle de israelitter som bodde der, hadde gitt. ²⁶ Jeg tilveide dem seks hundre og femti talenter sølv og sølvkar til en verdi av hundre talenter og dertil hundre talenter gull ²⁷ og tyve gullbeger til en verdi av tusen dariker og to kar av fint skinnende kobber, kostelige som gull. ²⁸ Og jeg sa til dem: I er helliget til Herren, og karene er helliget til ham, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, eders fedres Gud. ²⁹ Våk nu over det og ta vare på det til I kan veie det ut i Jerusalem for de øverste prester og levitter og for Israels familiehoder, i kammerne i Herrens hus. ³⁰ Så tok prestene og levittene imot sølvet og gullet og karene for å føre det til Jerusalem, til vår Guds hus.

³³ Men på den fjerde dag blev sølvet og gullet og karene veid i vår Guds hus og overgitt til presten Meremot, Urias sønn; og sammen med ham var Eleasar, sønn av Pinehas, til stede og tok imot og likeså levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui. ³⁴ Det blev alt overgitt efter tall og vekt; og hele vekten blev på samme tid optegnet.

⁸ Og levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Serebja, Juda og Mattanja, som sammen med sine brødre forestod lovsangen,

²² I Eljasibs, Jojadas, Johanans og Jadduas tid blev levittenes familieoverhoder optegnet, likeså prestene under perseren Darius' regjering.

⁴⁷ Og i Serubabels og Nehemias' dager gav hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag; og de gav levittene hellige gaver, og levittene gav Arons barn hellige gaver.

⁵ Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.

¹⁰ Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård. ¹¹ Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass. ¹² Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne. ¹³ Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.

²² Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM

⁴ hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

¹⁰ Ingen fremmed* skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige. / {* d.e. som ikke hører til en presteslekt.} ¹¹ Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat. ¹² Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver; ¹³ men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den.

¹⁰ Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste; kommer en fremmed nær til, skal han late livet.

³⁸ Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet.

¹ Og Herren talte til Moses og Aron og sa: ² Ta op manntal over Kahats barn blandt levittene efter deres ætter og familier, ³ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, over alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt! ⁴ Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting. ⁵ Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark. ⁶ De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene. ⁷ Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød* skal også ligge der. / {* skuebrødene.} ⁸ Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ⁹ Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den. ¹⁰ Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør. ¹¹ Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ¹² Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør. ¹³ Alteret* skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det. / {* brennoffer-alteret.} ¹⁴ og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene. ¹⁵ Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt. ¹⁶ Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til. ¹⁷ Og Herren talte til Moses og Aron og sa: ¹⁸ La ikke kahatittenes ættegren bli utryddet av levittenes stamme, ¹⁹ men gjør således med dem forat de skal leve og ikke dø når de kommer nær til de høihellige ting: Aron og hans sønner skal gå inn og sette enhver av dem til sin tjeneste og til det han skal bære; ²⁰ men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø. ²¹ Og Herren talte til Moses og sa: ²² Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter! ²³ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. ²⁴ Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære:

¹¹ Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,

¹⁷ Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. ¹⁸ Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. ¹⁹ Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. ²⁰ Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn. ²¹ Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.}

⁴⁰ forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses.

²² Israels barn skal ikke mere komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over sig og må dø.

¹⁹ Men Herren slo nogen av mennene i Betsemes fordi de hadde sett på Herrens ark - sytti mann av folket slo han; og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket ihjel.

⁷ Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og Gud slo ham der for hans forseelse, så han døde der ved Guds ark.

² Israels barn skal leire sig, hver ved sitt banner, ved sin families hærmerke; de skal leire sig midt imot sammenkomstens telt, rundt omkring det.

³⁴ Og Israels barn gjorde så; de leiret sig under sine banner og brøt op, enhver efter sin ætt og sin familie, i alle deler således som Herren hadde befalt Moses.

¹ Og Herren talte til Moses og sa: ² Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. ³ Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. ⁴ Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. ⁵ Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. ⁶ Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. ⁷ Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. ⁸ Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. ⁹ Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. ¹⁰ Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud. ¹¹ Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel, ¹² og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran. ¹³ Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses. ¹⁴ Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn. ¹⁵ Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. ¹⁶ Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn. ¹⁷ Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. ¹⁸ Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. ¹⁹ Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. ²⁰ Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn. ²¹ Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.} ²² Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. ²³ Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. ²⁴ Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn. ²⁵ Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn. ²⁶ Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. ²⁷ Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. ²⁸ Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op, ²⁹ og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er. ³⁰ Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt. ³¹ Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie; ³² går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss. ³³ Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem. ³⁴ Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren. ³⁵ Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn! ³⁶ Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!

² Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham,

⁶ Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær, forat I ikke skal dø, og forat han* ikke skal vredes på hele menigheten; men eders brødre, hele Israels hus, skal gråte over denne brand som Herren har optendt. / {* Herren.}

⁷ Og de skal ta vare på det han og hele menigheten skulde varetatt foran sammenkomstens telt, og således utføre tjenesten ved tabernaklet. ⁸ Og de skal ta vare på alt som hører til sammenkomstens telt, og på det som Israels barn skulde varetatt; og således skal de utføre tjenesten ved tabernaklet.

¹⁹ Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen.

⁴⁶ og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt.

² Også dine brødre, Levi stamme, din fars stamme, skal du la komme nær til sammen med dig, - og de skal holde sig til dig og tjene dig; men du og dine sønner, I skal stå foran vidnesbyrdets telt. ³ Og de skal ta vare på det du skulde varetatt, og det som er å vareta ved hele teltet; men helligdommens redskaper* og alteret må de ikke komme nær, forat de ikke skal dø, både de og I. / {* 4MO 4, 5 fg.} ⁴ De skal holde sig til dig og ta vare på det som er å vareta ved sammenkomstens telt, hele arbeidet ved teltet; men ingen fremmed må komme nær til eder. ⁵ Men I skal ta vare på det som skal varetas ved helligdommen, og det som er å vareta ved alteret, forat det ikke mere skal komme vrede over Israels barn.

³⁰ Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.

⁴⁷ Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.

³² Således skulde de da ta vare på hvad som var å vareta ved sammenkomstens telt, og hvad som var å vareta ved helligdommen, og hvad som var å vareta for deres brødre Arons sønner ved tjenesten i Herrens hus.

¹⁰ Men vår Gud er Herren; vi har ikke forlatt ham, og sønner av Aron tjener Herren som prester, og levittene utfører sitt arbeid;

³¹ profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer?

¹⁵ Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så om profetene: Se, jeg gir dem malurt å ete og beskt vann å drikke; for fra Jerusalems profeter er gudløshet gått ut over hele landet.

²⁸ Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! ²⁹ Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; ³⁰ ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig. ³¹ Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

¹³ Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer! ¹⁴ Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. ¹⁵ Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle! ¹⁶ Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig.

² Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!

²¹ Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham. ²² Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.

³² Således blev hele arbeidet med tabernaklet, sammenkomstens telt, fullendt. Israels barn gjorde det i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.

⁴³ Og Moses så på alt det som var gjort, og da han så at det var ferdig, og at de i alle deler hadde gjort det således som Herren hadde befalt, da velsignet han dem.

¹⁶ Og Moses gjorde så; han gjorde i ett og alt således som Herren befalte ham.

³² Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, tvettet de sig, således som Herren hadde befalt Moses.

³² Alt det jeg byder eder, skal I akte vel på å gjøre; du skal ikke legge noget til og ikke ta noget fra.

²² Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer;

²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!