Luke 9:55 Cross References - Norwegian

⁵⁵ Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.

¹⁰ Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe? ¹¹ Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke. ¹² Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.

⁴ Han kom da til fårehegnene ved veien; der var en hule, og Saul gikk der inn i sine egne ærender; men David og hans menn satt innerst inne i hulen. ⁵ Da sa Davids menn til ham: Se, nu er den dag kommet om hvilken Herren sa til dig: Nu gir jeg din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David op og skar hemmelig fliken av Sauls kappe. ⁶ Men derefter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe. ⁷ Og han sa til sine menn: Herren fri mig fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han.

⁸ Da sa Abisai til David: Gud har idag gitt din fiende i din hånd; la mig nu få støte spydet igjennem ham og ned i jorden med en eneste gang, så jeg ikke skal behøve å gi ham et støt til! ⁹ Men David sa til Abisai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet? ¹⁰ Og David sa: Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten nu hans dag kommer, og han dør, eller han drar i krig og blir bortrykket. ¹¹ Herren fri mig fra å legge hånd på Herrens salvede! Men ta nu spydet, som står ved hans hodegjerde, og vannkrukken og la oss gå!

²² Da sa David: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner, at I idag skulde bli mine motstandere? Skulde nogen mann i Israel late livet idag? Jeg vet jo at jeg idag er blitt konge over Israel.

¹⁰ Men han svarte: Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde? Under alt dette syndet Job ikke med sine leber.

⁴ Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?

²⁹ Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham? ³⁰ Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden. ³¹ Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

⁴ La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt! ⁵ Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig; ⁶ tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig. ⁷ Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.} ⁸ og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn? ⁹ For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

² Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud, ³ at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder? ⁴ Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁶ Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

⁹ Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?

²³ Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

³³ Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

⁴¹ Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

⁵¹ Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁹ om synd, fordi de ikke tror på mig;

³ Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig? ⁴ De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest? ⁵ Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.

⁹ Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn; ¹⁰ det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det, ¹¹ og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.

¹⁰ Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.

⁹ så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse.

¹⁹ Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig!