Luke 6:24 Cross References - Norwegian

²⁴ Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.

⁷ Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt? ⁸ De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine. ⁹ Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem. ¹⁰ Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide. ¹¹ De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring. ¹² De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd. ¹³ De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. ¹⁴ Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier. ¹⁵ Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

⁶ Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig, ⁷ de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

¹⁶ Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela. ¹⁷ Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor! ¹⁸ For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham. ¹⁹ Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

³ For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. ⁴ For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. ⁵ De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. ⁶ Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon. ⁷ Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem. ⁸ De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de. ⁹ De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden. ¹⁰ Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.} ¹¹ Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste? ¹² Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

⁴ Da sa jeg: Det er bare småfolk*; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett; / {* som har båret sig således at; JER 5, 3.} ⁵ jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene. ⁶ Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.

¹ Hør dette ord, I Basan-kyr på Samarias fjell, I som undertrykker de ringe, som knuser de fattige, som sier til eders menn: Kom med vin, så vi får drikke! ² Herren, Israels Gud, har svoret ved sin hellighet: Se, dager kommer over eder da I skal slepes bort med haker, og den siste levning av eder med fiskekroker, ³ og I skal gå ut gjennem murbruddene, hver rett frem for sig, og I skal bli slengt bort i palasset*, sier Herren. / {* seierherrens palass.}

¹ Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til! ² Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land? ³ I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder*, / {* I vil intet høre om straffens dag, og allikevel lar I vold og urett råde blandt eder.} ⁴ I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset, ⁵ som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David, ⁶ som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.

⁹ Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.

² Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

⁵ Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

¹⁶ Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.

¹⁵ Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik. ¹⁶ Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt; ¹⁷ og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i. ¹⁸ Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; ¹⁹ og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad! ²⁰ Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet? ²¹ Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.

¹⁹ Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede. ²⁰ Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår, ²¹ og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår. ²² Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet. ²³ Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. ²⁴ Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue. ²⁵ Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.

²³ Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik. ²⁴ Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike! ²⁵ For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

¹⁷ Byd dem som er rike i den nuværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte,

⁶ Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?

¹ Og nu, I rike: Gråt og jamre over eders ulykker, som kommer over eder! ² Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett; ³ eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vidnesbyrd mot eder og ete eders kjød som en ild; I har samlet skatter i de siste dager! ⁴ Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører. ⁵ I har levd i vellevnet på jorden og efter eders lyster; I har gjødd eders hjerter på slaktedagen! ⁶ I har domfelt og drept den rettferdige; ingen gjør motstand mot eder.

⁶ Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket! ⁷ Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se, ⁸ derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.