Job 24:23 Cross References - Norwegian

²³ Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

¹¹ For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

⁶ Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

¹³ Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke? ¹⁴ Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

⁴ Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn. ⁵ Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

³ For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. ⁴ For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. ⁵ De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. ⁶ Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon. ⁷ Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem. ⁸ De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de. ⁹ De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden. ¹⁰ Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.} ¹¹ Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste? ¹² Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

⁸ Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder.

¹¹ Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister sig til å gjøre det som ondt er,

⁸ For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen? ⁹ Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus? ¹⁰ Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias, ¹¹ skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?

¹² Kom*, jeg vil hente vin, la oss drikke sterk drikk, og som denne dag skal den dag imorgen være, herlig over all måte! / {* så sier de. 22, 13 fg.}

¹ Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse? ² Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer. ³ Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag!

⁷ Herren har svoret ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort.

² Om de bryter sig inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer op til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra;

¹³ Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt* og ikke er i stand til å skue på elendighet**! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han? / {* uten å straffe.} / {** uten å hjelpe.}

¹⁶ Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt; ¹⁷ og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i. ¹⁸ Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; ¹⁹ og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad! ²⁰ Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?

⁴⁵ Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,

³ Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.

²³ Og hennes barn vil jeg rykke bort ved død, og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av eder efter hans gjerninger.