Job 24:20 Cross References - Norwegian

²⁰ Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

⁷ For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke; ⁸ om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden, ⁹ så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre. ¹⁰ Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?

¹⁴ roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

¹⁶ Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener. ¹⁷ Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

²⁶ Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,

¹⁰ Derefter så jeg at ugudelige blev jordfestet og kom til hvile, men at de som hadde gjort rett, måtte dra bort fra den Helliges bolig og blev glemt i staden. Også dette er tomhet.

¹⁴ Døde blir ikke levende, dødninger står ikke op*; derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. / {* nemlig til dette liv. 5MO 32, 26. JBS 18, 17. SLM 9, 7; 88, 11 fg. OSP 10, 7.}

¹⁴ Han ropte med høi røst, og således lød hans ord: Fell treet, hugg dets grener av, riv løvet av det og spred fruktene omkring! Dyrene under det skal rømme, og fuglene flyve bort fra dets grener.

¹⁰ Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.