Isaiah 24:16 Cross References - Norwegian

¹⁶ Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.

¹¹ Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?

⁸ Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

²⁷ De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid! ²⁸ Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn. ²⁹ For riket hører Herren til, og han hersker over folkene. ³⁰ Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live. ³¹ Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

¹⁰ Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}

⁷ Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.

⁸ Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender. ⁹ For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv. ¹⁰ Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt. ¹¹ Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

³ Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus; alle jordens ender har sett vår Guds frelse.

¹⁵ Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.

¹ Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. ² Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd, ³ og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. ⁴ De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i. ⁵ De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem. ⁶ Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem, ⁷ og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i. ⁸ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; ⁹ for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt. ¹⁰ De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern, ¹¹ fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd. ¹² Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper. ¹³ Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. ¹⁴ Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd. ¹⁵ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; ¹⁶ for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern. ¹⁷ De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger; ¹⁸ deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter. ¹⁹ Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. ²⁰ Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver. ²¹ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; ²² og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel. ²³ De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann, ²⁴ de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. ²⁵ Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger. ²⁶ De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken. ²⁷ De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet. ²⁸ Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. ²⁹ Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde. ³⁰ Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket. ³¹ De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn ³² og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter. ³³ Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land, ³⁴ et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der. ³⁵ Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.} ³⁶ Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i. ³⁷ Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar. ³⁸ Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite. ³⁹ Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg. ⁴⁰ Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde, ⁴¹ han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden. ⁴² De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn. ⁴³ Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!

¹⁶ Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.

⁴ På den tid skal Jakobs herlighet bli ringe, og folkets fete kropp skal tæres bort.

² Et hårdt syn er mig kunngjort: Røveren røver og ødeleggeren ødelegger. Dra op, Elam*! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på. / {* Persia; JES 22, 6.}

¹⁵ Du øker folket, Herre! Du øker folket og viser din herlighet; du flytter alle landets grenser langt ut.

⁵ På den tid skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk,

¹ Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.

²² Vend eder til mig og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen. ²³ Ved mig selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For mig skal hvert kne bøie sig, mig skal hver tunge sverge troskap. ²⁴ Bare i Herren, skal de si om mig, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham. ²⁵ Ved Herren skal de få sin rett, og av ham skal de rose sig, hele Israels folk.

⁸ Du har ikke hørt det eller fått det å vite, heller ikke er ditt øre for lenge siden blitt oplatt; for jeg visste at du er troløs og er blitt kalt en overtreder fra mors liv av.

¹⁰ Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.

²¹ Og ditt folk - de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.

¹⁹ Og jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om mig og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene. ²⁰ Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem op på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus;

²⁰ Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, således har I vært troløse mot mig, Israels hus! sier Herren.

¹¹ For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren.

¹ Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse?

⁶ For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig!

² Sårt gråter hun om natten, og hennes tårer rinner på hennes kinn; hun har ingen trøster blandt alle sine elskere; alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender.

⁷ Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. / {* som de feiret på hedensk vis.}

⁷ Men de har brutt pakten, likesom Adam; der har de vært troløse mot mig.

⁴ Og han skal være fred; når Assur kommer inn i vårt land, og når han treder inn i våre palasser, så reiser vi mot ham syv hyrder, ja åtte menneskefyrster,

³ Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.

²⁷ Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

⁴⁷ For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt dig til et lys for hedninger, forat du skal være til frelse inntil jordens ende.

³ og de sang Moses', Guds tjeners sang og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge!

⁵ Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du som er og som var, du hellige, at du har dømt således; ⁶ for blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod gav du dem å drikke; de er det verd. ⁷ Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.

¹ Derefter hørte jeg likesom en sterk lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! ² for sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. ³ Og de sa annen gang: Halleluja! Og røken av henne stiger op i all evighet. ⁴ Og de fire og tyve eldste og de fire livsvesener falt ned og tilbad Gud, som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja! ⁵ Og en røst gikk ut fra tronen, som sa: Lov vår Gud, alle I hans tjenere, og I som frykter ham, både små og store! ⁶ Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge!