Esther 7:9 Cross References - Norwegian

⁹ Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høi, som han selv har latt gjøre i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den!

⁵¹ Og David sprang frem og stilte sig tett ved filisteren og tok og drog hans sverd ut av skjeden og drepte ham og hugg hans hode av med det. Og da filistrene så at deres kjempe var død, tok de flukten.

³² Men han så op mot vinduet og sa: Hvem holder med mig? Hvem? Da så to, tre hoffmenn ut gjennem vinduet.

¹⁰ På den syvende dag, da kongen var blitt vel til mote av vinen, sa han til Mehuman, Bista, Harbona, Bigta og Abagta, Setar og Karkas, de syv hoffmenn som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus,

²¹ På den tid da Mordekai satt i kongens port, blev Bigtan og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved dørtreskelen, vrede på kong Ahasverus og søkte å legge hånd på ham. ²² Dette fikk Mordekai kunnskap om, og han fortalte det til dronning Ester; og Ester sa det til kongen på Mordekais vegne. ²³ Saken blev gransket, og da det viste sig at det var så, blev de begge hengt i en galge. Dette blev opskrevet i krønikeboken for kongens øine.

¹⁴ Da sa hans hustru Seres og alle hans venner til ham: La dem gjøre en galge i stand; femti alen høi, og be imorgen kongen om at Mordekai må bli hengt i den; så kan du gå glad med kongen til gjestebudet! Dette råd syntes Haman godt om, og han lot gjøre galgen i stand.

² Der fant de optegnet at Mordekai hadde meldt hvorledes Bigtana og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved dørtreskelen, hadde søkt å legge hånd på kong Ahasverus.

¹⁴ Mens de ennu talte med ham, kom kongens hoffmenn for i all hast å føre Haman til det gjestebud Ester hadde stelt til.

²⁵ men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.

²⁰ Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort. ²¹ Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted. ²² Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast. ²³ Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

¹⁵ Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.} ¹⁶ En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

¹⁵ forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse. ¹⁶ Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

⁸ La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

³⁵ Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet; ³⁶ men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

¹⁹ Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

¹⁰ La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

⁷ Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig!

²⁴ Da blev kongen meget glad og bød at Daniel skulde dras op av hulen; og da Daniel var dradd op av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.