Psalms 141:1-150:6 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

Norwegian⁽ⁱ⁾ ¹ En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig! ² La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer! ³ Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør! ⁴ Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter! ⁵ La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap. ⁶ Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige. ⁷ Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. ⁸ For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel! ⁹ Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett! ¹⁰ La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi! ¹⁴² ¹ En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn. ² Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren. ³ Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn. ⁴ Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig. ⁵ Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel. ⁶ Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. ⁷ Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! ⁸ Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig. ¹⁴³ ¹ En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet, ² og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. ³ For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde. ⁴ Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig. ⁵ Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning. ⁶ Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela. ⁷ Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven! ⁸ La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel! ⁹ Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly. ¹⁰ Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land! ¹¹ For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel, ¹² og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener. ¹⁴⁴ ¹ Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig, ² min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig. ³ Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham! ⁴ Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi. ⁵ Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker! ⁶ La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.} ⁷ Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd, ⁸ de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd. ⁹ Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig, ¹⁰ du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd. ¹¹ Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd, ¹² forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott, ¹³ forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater, ¹⁴ at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater. ¹⁵ Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er. ¹⁴⁵ ¹ En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid. ² Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid. ³ Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig. ⁴ En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne. ⁵ På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde. ⁶ Og om dine sterke og forferdelige gjerninger skal de tale, og dine store gjerninger vil jeg fortelle. ⁷ Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet. ⁸ Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet. ⁹ Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger. ¹⁰ Alle dine gjerninger skal prise dig, Herre, og dine fromme skal love dig. ¹¹ Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde, ¹² for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære. ¹³ Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennem alle slekter. ¹⁴ Herren støtter alle dem som faller, og opreiser alle nedbøiede. ¹⁵ Alles øine vokter på dig, og du gir dem deres føde i sin tid. ¹⁶ Du oplater din hånd og metter alt levende med velbehag*. / {* d.e. med det som er dem velbehagelig.} ¹⁷ Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger. ¹⁸ Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. ¹⁹ Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem. ²⁰ Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han. ²¹ Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid. ¹⁴⁶ ¹ Halleluja! Min sjel, lov Herren! ² Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. ³ Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! ⁴ Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd. ⁵ Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud, ⁶ som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid, ⁷ som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne, ⁸ Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige, ⁹ Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket. ¹⁰ Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja! ¹⁴⁷ ¹ Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. ² Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. ³ Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. ⁴ Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. ⁵ Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. ⁶ Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. ⁷ Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, ⁸ ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! ⁹ Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. ¹⁰ Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. ¹¹ Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet. ¹² Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion! ¹³ For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. ¹⁴ Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. ¹⁵ Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. ¹⁶ Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. ¹⁷ Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? ¹⁸ Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. ¹⁹ Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; ²⁰ så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.} ¹⁴⁸ ¹ Halleluja! Lov Herren fra himmelen, lov ham i det høie! ² Lov ham, alle hans engler, lov ham, all hans hær! ³ Lov ham, sol og måne, lov ham, alle I lysende stjerner! ⁴ Lov ham, I himlenes himler og I vann som er ovenover himlene! ⁵ De skal love Herrens navn; for han bød, og de blev skapt, ⁶ og han satte dem på deres sted for all tid, for evig; han gav en lov som ingen av dem overskrider. ⁷ Lov Herren fra jorden, I store sjødyr og alle vanndyp, ⁸ ild og hagl, sne og damp, stormvind, som setter hans ord i verk, ⁹ I fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer, ¹⁰ I ville dyr og alt fe, krypdyr og vingede fugler, ¹¹ I jordens konger og alle folk, fyrster og alle jordens dommere, ¹² unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge! ¹³ De skal love Herrens navn; for hans navn alene er ophøiet, hans herlighet er over jorden og himmelen, ¹⁴ og han har ophøiet et horn for sitt folk til en lovsang for alle sine fromme, for Israels barn, det folk som er ham nær. Halleluja! ¹⁴⁹ ¹ Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling! ² Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge! ³ De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar. ⁴ For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse. ⁵ De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie. ⁶ Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, ⁷ for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene, ⁸ for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd, ⁹ for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja! ¹⁵⁰ ¹ Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! ² Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde! ³ Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar! ⁴ Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløite! ⁵ Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høit klingende bekkener! ⁶ Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!