Genesis 6:1-10:1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

Norwegian⁽ⁱ⁾ ¹ Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, ² så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til. ³ Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.} ⁴ I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige. ⁵ Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. ⁶ Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. ⁷ Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. ⁸ Men Noah fant nåde for Herrens øine. ⁹ Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud. ¹⁰ Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. ¹¹ Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett. ¹² Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. ¹³ Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden. ¹⁴ Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek! ¹⁵ Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi. ¹⁶ Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk. ¹⁷ Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme. ¹⁸ Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig. ¹⁹ Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være. ²⁰ Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live. ²¹ Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem. ²² Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham. ⁷ ¹ Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. ² Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; ³ likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. ⁴ For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. ⁵ Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. ⁶ Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. ⁷ Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. ⁸ Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, ⁹ gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. ¹⁰ Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. ¹¹ I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, ¹² og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. ¹³ På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, ¹⁴ de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. ¹⁵ Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. ¹⁶ Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. ¹⁷ Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. ¹⁸ Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. ¹⁹ Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. ²⁰ Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. ²¹ Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. ²² Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. ²³ Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.} ²⁴ Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager. ⁸ ¹ Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. ² Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. ³ Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. ⁴ Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. ⁵ Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. ⁶ Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, ⁷ og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden. ⁸ Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. ⁹ Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. ¹⁰ Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. ¹¹ Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. ¹² Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere. ¹³ I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr. ¹⁴ Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. ¹⁵ Da talte Gud til Noah og sa: ¹⁶ Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig. ¹⁷ Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. ¹⁸ Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. ¹⁹ Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. ²⁰ Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. ²¹ Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. ²² Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op. ⁹ ¹ Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden! ² Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. ³ Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. ⁴ Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. ⁵ Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. ⁶ Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.} ⁷ Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! ⁸ Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham: ⁹ Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere, ¹⁰ og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden. ¹¹ Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. ¹² Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: ¹³ Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden. ¹⁴ Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen, ¹⁵ da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød. ¹⁶ Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden. ¹⁷ Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden. ¹⁸ Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an. ¹⁹ Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden. ²⁰ Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård. ²¹ Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt. ²² Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor. ²³ Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel. ²⁴ Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham. ²⁵ Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. ²⁶ Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! ²⁷ Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl! ²⁸ Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år. ²⁹ Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han. ¹⁰ ¹ Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.