Genesis 5:1-11:32 Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse.

Norwegian⁽ⁱ⁾ ¹ Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse. ² Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt. ³ Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set. ⁴ Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. ⁵ Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han. ⁶ Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos. ⁷ Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre. ⁸ Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han. ⁹ Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan. ¹⁰ Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre. ¹¹ Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han. ¹² Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel. ¹³ Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre. ¹⁴ Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han. ¹⁵ Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared. ¹⁶ Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. ¹⁷ Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han. ¹⁸ Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok. ¹⁹ Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. ²⁰ Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han. ²¹ Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah. ²² Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre. ²³ Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år. ²⁴ Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig. ²⁵ Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek. ²⁶ Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre. ²⁷ Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han. ²⁸ Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn, ²⁹ og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet. ³⁰ Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre. ³¹ Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han. ³² Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet. ⁶ ¹ Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, ² så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til. ³ Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.} ⁴ I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige. ⁵ Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. ⁶ Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. ⁷ Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. ⁸ Men Noah fant nåde for Herrens øine. ⁹ Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud. ¹⁰ Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. ¹¹ Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett. ¹² Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. ¹³ Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden. ¹⁴ Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek! ¹⁵ Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi. ¹⁶ Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk. ¹⁷ Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme. ¹⁸ Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig. ¹⁹ Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være. ²⁰ Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live. ²¹ Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem. ²² Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham. ⁷ ¹ Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. ² Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; ³ likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. ⁴ For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. ⁵ Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. ⁶ Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. ⁷ Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. ⁸ Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, ⁹ gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. ¹⁰ Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. ¹¹ I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, ¹² og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. ¹³ På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, ¹⁴ de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. ¹⁵ Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. ¹⁶ Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. ¹⁷ Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. ¹⁸ Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. ¹⁹ Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. ²⁰ Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. ²¹ Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. ²² Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. ²³ Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.} ²⁴ Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager. ⁸ ¹ Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. ² Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. ³ Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. ⁴ Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. ⁵ Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. ⁶ Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, ⁷ og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden. ⁸ Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. ⁹ Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. ¹⁰ Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. ¹¹ Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. ¹² Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere. ¹³ I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr. ¹⁴ Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. ¹⁵ Da talte Gud til Noah og sa: ¹⁶ Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig. ¹⁷ Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. ¹⁸ Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. ¹⁹ Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. ²⁰ Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. ²¹ Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. ²² Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op. ⁹ ¹ Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden! ² Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. ³ Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. ⁴ Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. ⁵ Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. ⁶ Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.} ⁷ Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! ⁸ Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham: ⁹ Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere, ¹⁰ og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden. ¹¹ Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. ¹² Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: ¹³ Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden. ¹⁴ Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen, ¹⁵ da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød. ¹⁶ Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden. ¹⁷ Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden. ¹⁸ Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an. ¹⁹ Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden. ²⁰ Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård. ²¹ Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt. ²² Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor. ²³ Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel. ²⁴ Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham. ²⁵ Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. ²⁶ Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! ²⁷ Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl! ²⁸ Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år. ²⁹ Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han. ¹⁰ ¹ Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen. ² Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. ³ Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma. ⁴ Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim. ⁵ Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag. ⁶ Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an. ⁷ Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. ⁸ Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. ⁹ Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod. ¹⁰ Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. ¹¹ Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah ¹² og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad. ¹³ Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne ¹⁴ og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. ¹⁵ Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het ¹⁶ og til jebusittene og amorittene og girgasittene ¹⁷ og hevittene og arkittene og sinittene ¹⁸ og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut. ¹⁹ Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa. ²⁰ Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. ²¹ Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet. ²² Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram. ²³ Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas. ²⁴ Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber. ²⁵ Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan. ²⁶ Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah ²⁷ og Hadoram og Usal og Dikla ²⁸ og Obal og Abimael og Sjeba ²⁹ og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. ³⁰ De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar. ³¹ Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. ³² Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen. ¹¹ ¹ Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. ² Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. ³ Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. ⁴ Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! ⁵ Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. ⁶ Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. ⁷ La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! ⁸ Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. ⁹ Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. ¹⁰ Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen. ¹¹ Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre. ¹² Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. ¹³ Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. ¹⁴ Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. ¹⁵ Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. ¹⁶ Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. ¹⁷ Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. ¹⁸ Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. ¹⁹ Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. ²⁰ Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. ²¹ Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre. ²² Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. ²³ Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre. ²⁴ Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. ²⁵ Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. ²⁶ Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran. ²⁷ Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. ²⁸ Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. ²⁹ Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. ³⁰ Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn. ³¹ Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der. ³² Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.