Bible verses about "polygamy" | Norwegian

⁹ Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru.

⁴ Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne.

⁵ Når brødre bor sammen, og en av dem dør og ikke har nogen sønn, så skal den avdødes hustru ikke ekte en fremmed mann utenfor ætten; hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til hustru og således ekte henne i sin brors sted. ⁶ Og den første sønn hun får, skal kalles sønn av hans avdøde bror, forat den avdødes navn ikke skal utslettes av Israel. ⁷ Men dersom mannen ikke har lyst til å gifte sig med sin brors hustru, da skal hun gå op til porten, til de eldste, og si: Min manns bror nekter å opreise sin bror et navn i Israel; han vil ikke ekte mig i sin brors sted. ⁸ Og de eldste i hans by skal kalle ham for sig og tale til ham; holder han da fast ved sitt og sier: Jeg har ikke lyst til å gifte mig med henne, ⁹ da skal hans brors hustru trede frem til ham for de eldstes øine og dra skoen av hans fot og spytte ham i ansiktet, og hun skal ta til orde og si: Således skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge op igjen sin brors hus. ¹⁰ Og hans ætt skal siden i Israel kalles den barfotedes hus.

¹ Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.

¹⁴ Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over mig, likesom alle de folk som bor rundt omkring mig, ¹⁵ da skal du sette den til konge over dig som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over dig, du må ikke sette over dig en fremmed mann, en som ikke er din bror. ¹⁶ Men han skal ikke holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypten for å hente mange hester; for Herren har sagt til eder: I skal nu ikke mere vende tilbake den vei. ¹⁷ Han skal heller ikke ta sig mange hustruer, forat hans hjerte ikke skal komme på avveie; heller ikke skal han samle sig meget sølv og gull. ¹⁸ Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok. ¹⁹ Og den skal han ha hos sig og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem, ²⁰ forat han ikke skal ophøie sig over sine brødre og ikke vike av fra budet, hverken til høire eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner.

¹ Det var en mann fra Ramata'im-Sofim i Efra'im-fjellene; han hette Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efra'imitt* / {* en levitt boende i Efra'ims stamme.} ² Han hadde to hustruer; den ene hette Hanna og den andre Peninna; og Peninna hadde barn, men Hanna hadde ikke.

¹³ David tok ennu flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem efterat han var kommet fra Hebron, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

⁵ Og Tekoas far Ashur hadde to hustruer, Hela og Na'ara.

¹ Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, ² kvinner av de hedningefolk om hvilke Herren hadde sagt til Israels barn: I skal ikke gi eder i lag med dem, og de ikke med eder*; ellers kommer de visselig til å vende eders hjerte til sine guder. Til dem holdt Salomo sig og elsket dem. / {* d.e. for å inngå ekteskap med dem.} ³ Han hadde syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer; disse hans hustruer bøide hans sinn. ⁴ Og da Salomo blev gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, således som hans far Davids hjerte hadde vært.

³ Jojada lot ham få to hustruer, og han fikk sønner og døtre.

¹ Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: ² Menneskesønn! Der var to kvinner, døtre av en mor. ³ De drev hor i Egypten, i sin ungdom drev de hor; der trykket de deres bryster, der kjente de på deres jomfruelige barm. ⁴ Deres navn var: Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster, og de blev mine og fødte sønner og døtre; og om deres navn er å si: Ohola er Samaria og Oholiba* Jerusalem. / {* Ohola d.e. hennes eget telt; så kalles Samaria fordi de ti stammer hadde sin egen selvvalgte gudstjeneste. Oholiba d.e. mitt (Herrens) telt er i det; så kalles Jerusalem fordi Herrens tempel var der.}

¹ Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne; ² men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. ³ Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen; ⁴ hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. ⁵ Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

⁵ Derfor lot jeg dig bli efter på Kreta at du skulde sette det i rette skikk som ennu stod tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev dig, ⁶ om nogen er ulastelig, én kvinnes mann, og har troende barn som ikke har ondt ord på sig for ryggesløshet eller er gjenstridige. ⁷ For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning, ⁸ men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende,

¹⁹ Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.

³⁰ Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend; for han hadde mange hustruer.

¹ Dette var Davids sønner som han fikk i Hebron: Den førstefødte, Amnon, fikk han med Akinoam fra Jisre'el; den annen, Daniel*, med Abiga'il fra Karmel; / {* d.s.s. Kilab, 2SA 3, 3.} ² den tredje, Absalom, var sønn av Ma'aka, en datter av kongen i Gesur Talmai; den fjerde, Adonja, var sønn av Haggit; ³ den femte, Sefatja, fikk han med Abital; den sjette, Jitream, med sin hustru Egla. ⁴ Disse seks fikk han i Hebron; der regjerte han i syv år og seks måneder, og i tre og tretti år regjerte han i Jerusalem. ⁵ Dette er de sønner han fikk i Jerusalem: Simea og Sobab og Natan og Salomo - disse fire fikk han med Batsua*, Ammiels datter - / {* d.s.s. Batseba, 2SA 12, 24.} ⁶ og Jibhar og Elisama og Elifelet ⁷ og Nogah og Nefeg og Jafia ⁸ og Elisama og Eljada og Elifelet, ni i tallet. ⁹ Alle disse var Davids sønner foruten de sønner han fikk med sine medhustruer; og Tamar var deres søster.

²¹ Men Abia blev mektig. Han tok sig fjorten hustruer og fikk to og tyve sønner og seksten døtre.

²¹ Rehabeam elsket Ma'aka, Absaloms datter, mere enn alle sine andre hustruer og medhustruer; for han hadde tatt sig atten hustruer og seksti medhustruer; og han fikk åtte og tyve sønner og seksti døtre.

⁸ og jeg gav dig din herres hus og din herres hustruer i din favn, og jeg gav dig Israels og Judas hus, og var det for lite, så vilde jeg ha gitt dig ennu mere, både det ene og det annet.

¹⁵ Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han har fått sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om, ¹⁶ da skal han, når han skifter det han eier, mellem sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten fremfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte. ¹⁷ Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han ikke synes om, og gi ham en dobbelt del av alt det han eier; for han er den første frukt av hans kraft, ham hører førstefødselsretten til.

¹ Joas var syv år gammel da han blev konge, og regjerte firti år i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba. ² Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, så lenge presten Jojada levde. ³ Jojada lot ham få to hustruer, og han fikk sønner og døtre.

¹ Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

¹ Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. ² Men fem av dem var dårlige og fem kloke; ³ de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig; ⁴ men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. ⁵ Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov. ⁶ Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! ⁷ Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. ⁸ Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. ⁹ Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv! ¹⁰ Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket. ¹¹ Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss! ¹² Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. ¹³ Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen. ¹⁴ For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom, ¹⁵ og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands. ¹⁶ Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til. ¹⁷ Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til. ¹⁸ Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. ¹⁹ Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem. ²⁰ Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til. ²¹ Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede! ²² Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til. ²³ Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede! ²⁴ Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde; ²⁵ derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt. ²⁶ Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde! ²⁷ derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. ²⁸ Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter! ²⁹ For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har. ³⁰ Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. ³¹ Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. ³² Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene, ³³ og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre. ³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt! ³⁵ For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig; ³⁶ jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig. ³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke? ³⁸ Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig? ³⁹ Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig? ⁴⁰ Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig. ⁴¹ Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! ⁴² For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke; ⁴³ jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig. ⁴⁴ Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke? ⁴⁵ Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig. ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

¹⁰ Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.