Bible verses about "homesickness" | Norwegian

⁵⁴ Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

⁵ Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig, ⁶ så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hvad kan et menneske gjøre mig?

¹ En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet. ² Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. ³ Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ⁴ Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. ⁵ Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. ⁶ Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

¹ En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra? ² Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. ³ Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. ⁴ Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. ⁵ Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. ⁶ Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. ⁷ Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. ⁸ Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

²⁹ Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, ³⁰ uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.

¹³ Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst.

²² Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende. ²³ Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. ²⁴ Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

¹ Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. ² Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid; ³ å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid; ⁴ å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid; ⁵ å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid; ⁶ å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid; ⁷ å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid; ⁸ å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid. ⁹ Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det? ¹⁰ Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med. ¹¹ Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden. ¹² Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet; ¹³ men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. ¹⁴ Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham. ¹⁵ Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne. ¹⁶ Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet. ¹⁷ Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres. ¹⁸ Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr; ¹⁹ for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet. ²⁰ De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet. ²¹ Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden? ²² Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?

³ Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit. ⁴ Sett eders lit til Herren til alle tider! For i Herren, Israels Gud, har vi en evig klippe.

³ Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud, ⁴ han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud! ⁵ For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus. ⁶ Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider; ⁷ og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.

⁶ Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; ⁷ og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.