Bible verses about god creating the world | Norwegian

Bible verses about "god creating the world" | Norwegian

Genesis 19:20

20 Se, byen der borte er nær og lett å fly til, og den er liten; la mig da fly dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet!

Exodus 25:9

9 Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig.

Isaiah 65:17

17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu.

John 1:1

1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Genesis 2:19

19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

Jeremiah 4:23

23 Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte.

Genesis 1:1-11:32

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. 4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag. 6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. 7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. 8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag. 9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så. 10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så. 12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag. 14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. 15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. 16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene. 17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden 18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag. 20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen! 21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden! 23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag. 24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. 25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

Genesis 2:1-11:32

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. 2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. 3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte. 4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel: 5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden. 6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. 9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer. 11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. 12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.} 13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus. 14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat. 15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. 16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete. 20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like. 21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket. 23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. 24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød. 25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

Genesis 3:1-11:32

1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven? 2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven; 3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø. 4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; 5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt. 6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt. 7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet. 8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven. 9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig. 11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av? 12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. 13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt. 14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. 15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl. 16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig. 17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager. 18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken. 19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake. 20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor. 21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med. 22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid! 23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. 24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.

Genesis 4:1-11:32

1 Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren. 2 Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker. 3 Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde. 4 Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer, 5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig. 6 Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig? 7 Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den. 8 Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel. 9 Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror? 10 Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden. 11 Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd! 12 Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden. 13 Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. 14 Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel. 15 Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel. 16 Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod*, østenfor Eden. / {* d.e. landflyktighet.} 17 Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn. 18 Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek. 19 Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla. 20 Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 21 Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite. 22 Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama. 23 Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får; 24 for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger. 25 Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set*; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel. / {* d.e. satt i en annens sted.} 26 Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.

Genesis 5:1-11:32

1 Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse. 2 Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt. 3 Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set. 4 Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 5 Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han. 6 Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos. 7 Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 8 Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han. 9 Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan. 10 Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre. 11 Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han. 12 Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel. 13 Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre. 14 Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han. 15 Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared. 16 Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 17 Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han. 18 Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok. 19 Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 20 Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han. 21 Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah. 22 Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre. 23 Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år. 24 Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig. 25 Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek. 26 Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre. 27 Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han. 28 Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn, 29 og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet. 30 Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre. 31 Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han. 32 Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.

Genesis 6:1-11:32

1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, 2 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til. 3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.} 4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige. 5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. 6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. 8 Men Noah fant nåde for Herrens øine. 9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud. 10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. 11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett. 12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. 13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden. 14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek! 15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi. 16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk. 17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme. 18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig. 19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være. 20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live. 21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem. 22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

Genesis 7:1-11:32

1 Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. 2 Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; 3 likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. 4 For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. 5 Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. 6 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. 7 Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. 8 Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, 9 gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. 10 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. 11 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, 12 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. 13 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, 14 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. 15 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. 16 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. 17 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. 18 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. 19 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. 20 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. 21 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. 22 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. 23 Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.} 24 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

Genesis 8:1-11:32

1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. 2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. 3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. 4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. 5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. 6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, 7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden. 8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. 9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. 10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. 11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. 12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere. 13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr. 14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. 15 Da talte Gud til Noah og sa: 16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig. 17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. 18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. 19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. 20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. 22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

Genesis 9:1-11:32

1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden! 2 Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. 3 Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. 4 Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. 5 Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. 6 Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.} 7 Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! 8 Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham: 9 Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere, 10 og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden. 11 Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. 12 Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: 13 Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden. 14 Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen, 15 da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød. 16 Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden. 17 Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden. 18 Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an. 19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden. 20 Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård. 21 Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt. 22 Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor. 23 Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel. 24 Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham. 25 Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. 26 Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! 27 Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl! 28 Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år. 29 Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.

Genesis 10:1-11:32

1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen. 2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. 3 Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma. 4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim. 5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag. 6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an. 7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. 8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. 9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod. 10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. 11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah 12 og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad. 13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne 14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. 15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het 16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene 17 og hevittene og arkittene og sinittene 18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut. 19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa. 20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet. 22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram. 23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas. 24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber. 25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan. 26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah 27 og Hadoram og Usal og Dikla 28 og Obal og Abimael og Sjeba 29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. 30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar. 31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

Genesis 11:1-32

1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. 2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. 3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. 4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! 5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. 6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. 7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! 8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. 9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. 10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen. 11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre. 12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. 13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. 15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. 17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. 19 Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. 20 Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. 21 Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. 23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre. 24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. 25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. 26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran. 27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. 28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. 29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. 30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn. 31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der. 32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

John 1:3

3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.

Genesis 1:1

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

Colossians 1:16

16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,

Genesis 2:1-25

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. 2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. 3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte. 4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel: 5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden. 6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. 9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer. 11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. 12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.} 13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus. 14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat. 15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. 16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete. 20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like. 21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket. 23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. 24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød. 25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

Hebrews 11:3

3 Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.

Isaiah 45:12

12 Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; mine hender er det som har utspent himmelen, og all dens hær har jeg latt fremstå.

Genesis 1:1-31

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. 4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag. 6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. 7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. 8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag. 9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så. 10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så. 12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag. 14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. 15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. 16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene. 17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden 18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag. 20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen! 21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden! 23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag. 24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. 25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.

Topical data is from OpenBible.info, retrieved November 11, 2013, and licensed under a Creative Commons Attribution License.