Bible verses about "confused" | Norwegian

¹ I skal ikke gjøre eder avguder og ikke reise op utskårne billeder eller støtter og ikke sette stener med billeder i eders land for å tilbede ved dem; for jeg er Herren eders Gud. ² Mine sabbater skal I holde, og for min helligdom skal I ha ærefrykt; jeg er Herren. ³ Dersom I vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem, ⁴ da vil jeg gi eder regn i rette tid, og jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt. ⁵ Og tresketiden skal vare hos eder like til vinhøsten, og vinhøsten skal vare inntil kornet såes, og I skal ete eder mette av brødet som I har avlet, og bo trygt i eders land. ⁶ Og jeg vil gi fred i landet, og I skal hvile i ro, og ingen skal forferde eder; jeg vil rydde ut de ville dyr av landet, og sverd skal ikke fare gjennem eders land. ⁷ Og I skal forfølge eders fiender, og de skal falle for eders sverd. ⁸ Fem av eder skal forfølge hundre, og hundre av eder skal forfølge ti tusen, og eders fiender skal falle for eders sverd. ⁹ Og jeg vil vende mig til eder og gjøre eder fruktbare og tallrike, - og jeg vil holde min pakt med eder. ¹⁰ Og I skal ha gammel grøde å ete inntil I må føre den bort for den nye grødes skyld. ¹¹ Og jeg vil sette min bolig midt iblandt eder, og jeg skal aldri forkaste eder. ¹² Og jeg vil vandre midt iblandt eder, og jeg vil være eders Gud, og I skal være mitt folk. ¹³ Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land, forat I ikke mere skulde være deres træler, og jeg brøt sønder eders åks stenger og lot eder gå opreist. ¹⁴ Men dersom I ikke lyder mig og ikke holder alle disse bud, ¹⁵ dersom I forakter mine forskrifter, og dersom I forkaster mine lover, så I ikke holder alle mine bud, men bryter min pakt, ¹⁶ da vil også jeg gjøre således mot eder: Jeg vil hjemsøke eder med redsler, med tærende sott og brennende feber, så eders øine slukner og sjelen vansmekter; til ingen nytte skal I så eders sæd, eders fiender skal ete den op. ¹⁷ Og jeg vil sette mitt åsyn mot eder, og eders fiender skal slå eder, og de som hater eder, skal herske over eder, og I skal flykte skjønt ingen forfølger eder. ¹⁸ Og dersom I enda ikke lyder mig, da vil jeg tukte eder syvfold mere for eders synder. ¹⁹ Jeg vil bryte eders styrkes overmot, og jeg vil gjøre eders himmel som jern og eders jord som kobber. ²⁰ Til ingen nytte skal I fortære eders kraft, og eders land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. ²¹ Og dersom I enda står mig imot og ikke vil lyde mig, da vil jeg slå eder syvfold mere, som eders synder fortjener. ²² Jeg vil sende ville dyr imot eder, og de skal røve eders barn fra eder og ødelegge eders fe og forminske eders tall, og eders veier skal bli øde. ²³ Og dersom I enda ikke lar eder tukte av mig, men står mig imot, ²⁴ da vil også jeg stå eder imot og slå eder syvfold mere for eders synder. ²⁵ Jeg vil føre over eder et sverd som hevner pakten*, og samler I eder i eders byer, da vil jeg sende pest inn iblandt eder, og I skal gis i fiendens hånd. / {* d.e. pakten som I brøt.} ²⁶ Når jeg bryter sønder brødets stav for eder, da skal ti kvinner bake eders brød i én ovn og gi eder brødet igjen efter vekt, og I skal ete og ikke bli mette. ²⁷ Og dersom I enda ikke lyder mig, men står mig imot, ²⁸ da vil også jeg stå eder imot i vrede og tukte eder syvfold mere for eders synder. ²⁹ I skal ete eders sønners kjøtt og ete eders døtres kjøtt. ³⁰ Og jeg vil ødelegge eders offerhauger og utrydde eders solstøtter og kaste eders døde kropper ovenpå de døde kropper av eders vederstyggelige avguder, og min sjel skal vemmes ved eder. ³¹ Og jeg vil gjøre eders byer til en ørken og legge eders helligdommer øde, og jeg vil ikke nyte vellukten av eders offer. ³² Og jeg vil legge landet øde, så eders fiender som bor der, skal forferdes over det. ³³ Men eder vil jeg sprede blandt hedningene, og med draget sverd vil jeg forfølge eder; eders land skal bli øde og eders byer en ørken. ³⁴ Da skal landet gjøre fyldest for sine sabbatsår hele den tid det ligger øde, mens I er i eders fienders land; da skal landet hvile og gjøre fyldest for sine sabbatsår. ³⁵ Hele den tid det ligger øde, skal det ha hvile, den hvile som det ikke fikk i eders sabbatsår, da I bodde der. ³⁶ Og de som blir igjen av eder, dem vil jeg gi et motløst hjerte i sine fienders land, så lyden av et henværet blad vil jage dem, og de skal flykte som en flykter for sverd, og falle skjønt ingen forfølger dem. ³⁷ Og de skal falle, den ene over den andre, som for sverd skjønt ingen forfølger dem; og I skal ikke holde stand mot eders fiender. ³⁸ Og I skal gå til grunne blandt hedningene, og eders fienders land skal fortære eder. ³⁹ Og de som blir igjen av eder, skal visne bort i eders fienders land for sin misgjernings skyld; også for sine fedres misgjerninger, som hviler på dem, skal de visne bort. ⁴⁰ Da skal de bekjenne sin misgjerning og sine fedres misgjerning, som de gjorde i sin troløshet mot mig, og bekjenne at de stod mig imot ⁴¹ - derfor stod også jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land - ja, da skal deres uomskårne hjerte ydmyke sig, og de skal bøte for sin misgjerning. ⁴² Og så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg komme i hu, og landet vil jeg komme i hu. ⁴³ Men landet skal først være forlatt av dem og gjøre fyldest for sine sabbatsår, mens det ligger øde og forlatt av dem, og de skal bøte for sin misgjerning, efterdi de foraktet mine lover og forkastet mine bud. ⁴⁴ Men selv da, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke støte dem bort og ikke forkaste dem, så jeg skulde tilintetgjøre dem og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. ⁴⁵ Og jeg vil til beste for dem komme i hu pakten med fedrene, som jeg førte ut av Egyptens land midt for hedningenes øine for å være deres Gud; jeg er Herren. ⁴⁶ Dette er de forskrifter og de bud og de lover som Herren satte mellem sig og Israels barn på Sinai berg ved Moses.

⁴⁷ Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt, ⁴⁸ så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot dig, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt; og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt dig.

⁷³ Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

¹ Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

¹ Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham. ² Og han oplot sin munn, lærte dem og sa: ³ Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres. ⁴ Salige er de som sørger; for de skal trøstes. ⁵ Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. ⁶ Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes. ⁷ Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet. ⁸ Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. ⁹ Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. ¹⁰ Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres. ¹¹ Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. ¹² Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder. ¹³ I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene. ¹⁴ I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; ¹⁵ en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. ¹⁶ La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! ¹⁷ I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. ¹⁸ For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. ¹⁹ Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. ²⁰ For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. ²¹ I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. ²² Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. ²³ Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, ²⁴ så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! ²⁵ Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. ²⁶ Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre. ²⁷ I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. ²⁸ Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte. ²⁹ Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. ³⁰ Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede. ³¹ Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. ³² Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. ³³ Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren. ³⁴ Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, ³⁵ eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad. ³⁶ Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort. ³⁷ Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde. ³⁸ I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann! ³⁹ Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham, ⁴⁰ og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen, ⁴¹ og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham. ⁴² Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig. ⁴³ I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende. ⁴⁴ Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder, ⁴⁵ forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. ⁴⁶ For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme? ⁴⁷ Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme? ⁴⁸ Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.

¹⁵ Dersom I elsker mig, da holder I mine bud,

⁸ idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende,

⁴ for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.

⁸ Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

¹⁶ Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, ¹⁷ forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.

¹⁴⁴ Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

¹⁹ Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.

²⁶ men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.

¹⁶⁹ La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!