Bible verses about "circumcision" | Norwegian

¹⁰ Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres ¹¹ I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder. ¹² Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt. ¹³ Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt. ¹⁴ Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.

¹² Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.

¹⁶ Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mere så hårdnakkede!

²¹ Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

¹⁵ For hverken omskjærelse eller forhud er noget, men bare en ny skapning.

¹¹ og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,

³ Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -

¹ Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst. ² Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem. ³ Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene. ⁴ Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem. ⁵ Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov. ⁶ Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak. ⁷ Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen. ⁸ Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd, ⁹ og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter. ¹⁰ Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære? ¹¹ Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de. ¹² Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem. ¹³ Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig: ¹⁴ Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. ¹⁵ Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: ¹⁶ Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den, ¹⁷ forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette ¹⁸ som er kjent av ham fra evighet av. ¹⁹ Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud, ²⁰ men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod. ²¹ For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene. ²² Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene, ²³ og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia. ²⁴ Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg ²⁵ så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus, ²⁶ menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld. ²⁷ Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig. ²⁸ For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: ²⁹ at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel! ³⁰ Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet. ³¹ Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk. ³² Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem, ³³ og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem. ³⁴ Silas fant det best å bli der. ³⁵ Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre. ³⁶ Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det! ³⁷ Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus; ³⁸ men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning. ³⁹ Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern; ⁴⁰ men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. ⁴¹ Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.

²⁸ For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

³ For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød,

⁴ Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.

⁴ Omskjær eder for Herren og ta bort eders hjertes forhud, I Judas menn og Jerusalems innbyggere, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne, uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!

²⁵ For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud. ²⁶ Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse? ²⁷ Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter. ²⁸ For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; ²⁹ men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

² Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder. ³ Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven. ⁴ I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden. ⁵ For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om; ⁶ for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet. ⁷ I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten? ⁸ Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder. ⁹ En liten surdeig syrer hele deigen. ¹⁰ Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er. ¹¹ Men jeg, brødre - hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet.

¹⁹ Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.