Bible verses about "breakthrough" | Norwegian

⁶ For Herren hadde latt syrernes leir høre lyd av vogner og hester, lyden av en stor hær; da sa de til hverandre: Du skal se Israels konge har leid hetittenes konger og Egyptens konger mot oss til å overfalle oss.

³ Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.

¹⁷ Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.

⁷ Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende sig til Herren, så skal han forbarme sig over ham, og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate. ⁸ For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren; ⁹ som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn eders veier, og mine tanker høiere enn eders tanker. ¹⁰ For likesom regnet og sneen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød,

⁴³ Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!

¹⁷ og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord,

¹ Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene. ² Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, ³ da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; ⁴ men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget. ⁵ Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. ⁶ Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. ⁷ For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren, ⁸ slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. ⁹ Men den ringe bror rose sig av sin høihet, ¹⁰ og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress; ¹¹ solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier. ¹² Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. ¹³ Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. ¹⁴ Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; ¹⁵ derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død. ¹⁶ Far ikke vill, mine elskede brødre! ¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge. ¹⁸ Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. ¹⁹ I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede; ²⁰ for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. ²¹ Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler! ²² Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. ²³ For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: ²⁴ han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. ²⁶ Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. ²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.

¹⁶ Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,

¹¹ For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp.

¹ Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret? ² Han* skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham. / {* JES 52, 13. 11, 1. 10; 52, 14.} ³ Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom*; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. / {* d.e. lidelse; JES 49, 7; 50, 6. SLM 22, 7. MRK 9, 12. JOH 7, 47. 48.} ⁴ Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. ⁵ Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom. ⁶ Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. ⁷ Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn. ⁸ Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? ⁹ De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. ¹⁰ Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd. ¹¹ Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det* og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. / {* at Herrens vilje har fremgang ved ham. JES 53, 4. 5. RMR 4, 25; 5, 19.} ¹² Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel* til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne. / {* i og med sitt blod; 3MO 17, 11. JOH 17, 2. 6. SLM 68, 19. MRK 15, 28. LUK 22, 37; 23, 34.}

¹² Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

¹ Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus,

¹⁸ idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige,

¹² For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,

¹ Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig! ² Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig! ³ Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig! ⁴ De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig! ⁵ Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum. ⁶ Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig? ⁷ Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig. ⁸ Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker. ⁹ Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster. ¹⁰ Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned. ¹¹ De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned. ¹² De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned. ¹³ Hårdt støtte du* mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig. / {* min fiende.} ¹⁴ Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse. ¹⁵ Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk. ¹⁶ Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk. ¹⁷ Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger. ¹⁸ Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.

¹ Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! ² Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger! ³ Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer, ⁴ han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet, ⁵ han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.} ⁶ Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte. ⁷ Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn. ⁸ Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. ⁹ Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig. ¹⁰ Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger. ¹¹ For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. ¹² Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. ¹³ Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham. ¹⁴ For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. ¹⁵ Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han. ¹⁶ Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere. ¹⁷ Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn, ¹⁸ mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem. ¹⁹ Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting. ²⁰ Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst! ²¹ Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje! ²² Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!

¹³ Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.

³¹ Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, ³² og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.

³ Salig er den som leser, og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som er skrevet der; for tiden er nær.

¹² for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet.