Psalms 105:40 Cross References - Norwegian

⁴⁰ De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

¹² Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder* skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud. / {* se 2MO 12, 6.} ¹³ Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren. ¹⁴ Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden. ¹⁵ Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete. ¹⁶ Således har Herren befalt: Sank av det efter som enhver trenger, en omer til manns efter tallet på eders husfolk; enhver skal ta for dem som er i hans telt. ¹⁷ Og Israels barn gjorde således, og de sanket, den ene meget, den andre lite. ¹⁸ Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket meget, intet tilovers, og den som hadde sanket lite, fattedes intet; enhver hadde sanket efter som han trengte. ¹⁹ Og Moses sa til dem: Ingen skal levne noget av det til om morgenen. ²⁰ Men de lød ikke Moses, for nogen levnet noget av det til om morgenen; da vokste det makk i det, og det luktet ille. Og Moses blev vred på dem. ²¹ Siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det. ²² På den sjette dag sanket de dobbelt så meget brød, to omer for hver; og alle menighetens høvdinger kom og meldte det til Moses. ²³ Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. Imorgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren; bak nu det I vil bake, og kok det I vil koke, men alt det som blir tilovers, skal I legge til side og gjemme til imorgen! ²⁴ Så lot de det ligge til om morgenen, således som Moses hadde befalt; og det luktet ikke, heller ikke var det makk i det. ²⁵ Da sa Moses: Et det idag. For idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken. ²⁶ I seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne. ²⁷ Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet. ²⁸ Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover? ²⁹ Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag! ³⁰ Så hvilte folket på den syvende dag. ³¹ Og israelittene kalte det manna*; det lignet korianderfrø, det var hvitt, og det smakte som honningkake. / {* hebr. man, d.e. hvad er det?.} ³² Og Moses sa: Således har Herren befalt: Fyll en omer av det og gjem det for eders efterkommere, så de kan se det brød jeg gav eder å ete i ørkenen da jeg førte eder ut av Egyptens land. ³³ Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna, og sett den ned for Herrens åsyn til å gjemmes for eders efterkommere! ³⁴ Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet* til å gjemmes. / {* lovens tavler.} ³⁵ Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land.

⁴ Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! ⁵ Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken. ⁶ Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen. ⁷ Mannaen lignet korianderfrø, og av utseende var den som bdellium. ⁸ Folket løp hit og dit og sanket og malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den, og den smakte som oljekake. ⁹ Når duggen falt ned over leiren om natten, da falt mannaen ned sammen med den.

³¹ Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate. ³² Da stod folket op og gikk hele den dag og hele natten og hele den næste dag og sanket vaktlene; den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren. ³³ Men mens kjøttet ennu var mellem deres tenner, før det var helt fortært, optendtes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blandt folket.

³ Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.

¹² Og mannaen hørte op dagen efter*, for nu åt de av landets grøde; Israels barn fikk ikke mere manna, men de åt det år av det som var avlet i Kana'ans land. / {* nemlig efter påsken.}

²⁰ Du gav dem din gode Ånd til å lære dem; du nektet ikke deres munn din manna, og du gav dem vann når de tørstet.

¹⁸ Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.

²³ Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter. ²⁴ Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn. ²⁵ Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.} ²⁶ Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke. ²⁷ Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand, ²⁸ og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.

³¹ Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete. ³² Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen; ³³ for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

⁴⁸ Jeg er livsens brød. ⁴⁹ Eders fedre åt manna i ørkenen og døde; ⁵⁰ dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø. ⁵¹ Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. ⁵² Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? ⁵³ Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. ⁵⁴ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; ⁵⁵ for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. ⁵⁶ Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. ⁵⁷ Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig. ⁵⁸ Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.